Page 181 - Planter og tradisjon

-måsa N. Rana. - Fompmøsse, veggelus­ mose til bruk i fjøset; da var denne arten
møsse Rødøy. ofte foretrukket. Noen eksempler:
Trælemose Haus, Hamre ( «Om de store «Det var dei som samla gråmose til unna­
former av bjøydnamose brukte me namnet breittla (bos). Dei tok han med nevane, i
trælamose. Den vokste helst i tuer. Verbet steinurar. Det var helst ungane som dreiv
brukte vi ofte om planter som måtte smyge med dette ('rua mose')» (Bruvik). - «Mose
seg opp mellom andre planter og derfor ble vert rive av berg og stein til grisebol, litt
smale og tynne. Ivar Aasen kjendte ikke den enno» (Ullensv.). - «Dei sankar vanleg
bruk av 'træla' som vi nyttet», A. Røske­ steinmose til grisebol, grisegardar og smale­
land), Masfj. ( stræle-), Meland, Modalen, stadlor>> (Balestr.). - «Mose er brukt berre
Voss (trelle-); Kinn; Tresfj. (træ!-), Veøy til underbreidsle under gris og kalv. Til det
(træ!-). - Skjæremose Førde (oppgitt skjer-), sankar dei all slags mose, helst om hausten»
Jølster. (Davik). - «Gråmose, den store gråe urda­
Svartmåssi, m., Åfjord (pr.). mosen, nytta mykje til underbreidsle i smale­
Følgende navn sikter bare til sporehusene og gjeiteflorar» (Kinn). - «Mose av stein
eller til den tette 'åker' som sporehusene med og mark til underbreidsle» (N. Vågsøy). -
stilkene kan danne: «Å 'rive mose' var å sanke mose, ymse slag,
Musåker N. Aurdal (og -kødn), V. og Ø. i skogen til strø i grisegardar o. l. » (Syvde).
Slidre; Nes, Uvdal (og -kønn). - Gaukemat «Gråkadle, som veks i store vide puter på
Elverum (gøk-, etter den lokale uttale av stein og berg, har vore nytta som gjødsel til
fuglenavnet; også gøkføe); Sigdal (og gauke­ jordeple» (Forsand).Denne opplysningen står
brø, Eggedal); Andebu; Drangedal, Hjart­ alene, men er sikker nok. Noen stor gjødsel­
dal, Kviteseid, Lunde, Nissedal, Seljord, So­ verdi har neppe denne mosen hatt.
lum; Bjelland; Brekken. - Gaukekonn Try­
sil, Åmot (og gaukemåse) ; flesberg; Mo, Sel­ Gråkadl Tonstad. - Gråkadle Forsand.
jord. - Kråkebygg Askim; Eidskog (og - Gråmose Bruvik; Kinn.
-åker), N. Odal. - Kråkehavre Torsnes. - Bjynnamåssi Åfjord (pr. «Namnet er
Kråkkaunn Snertingdal; Forsand (kråge­ bruka um eit slag som veks i store torvor på
kådn). - Krågemad Tonstad. - Spikkemat stein og berg, og som dei trudde bjørnen
Bjelland (spikk, spurv) . ..,. Fuglemat Sau­ samla saman i hidet sit»).
herad. - Fantemat Nøtterøy.
Enkeltoppl.: Gaukljo Kviteseid (skal også
gjelde Seljord). - Lusagras Åkra (overført SPHAGNUM, KVITMOSE, MYRMOSE.
fra Lycopodium selago? ). - Gol!o Kvam Våte steder, hele landet. - Stenglene av
NT ( «Navnet har jeg fra mor, som hadde kvitmose dør ved basis og vokser i spissen.
det fra sin bestemor, ca. 1800. Bruktes til Bortsett fra noen arter som kan leve helt ned­
plantefarging». Oppgitt for Lycop. selago, senket i vann, gror stenglene oppover tett
men pr.: P.commune). - Hårrårug Mosvik sammen og danner tuer eller dekker betyde­
(se ovenfor). lige flater, grønne, røde eller gule. De har
en enestående evne til å suge opp vann. De
innfinner seg på våte steder i skog og på
RHACOMITRIUM LANUGINOSUM annen mark med tilstrekkelig fuktighet, men
BRID., GRÅMOSE. Hele landet, men over­ i nedbørrikt klima stiller de ingen krav til
veiende på Vestlandet. - Et karakteristisk tilførsel av vann nedenfra. Særlig meget av
innslag i vegetasjonen på Vestlandet er de dem er det på næringsfattig myr; her er
store grå tuene av denne mosen, på berg og mosetorven nesten helt bygd opp av dem
særlig på steinblokkene i urene. Også uten­ (om terminologi i forbindelse med myr, se
for det egentlige Vestlandet kan den på sine s. 12). Mosenes egenskaper og massefore­
steder gjøre seg sterkt gjeldende. komst har vært utnyttet av folk på forskjel­
Det har vært vanlig mange steder å sanke lig vis.

1 6 6