Page 178 - Planter og tradisjon

egenskaper, har den vært den vanligst brukte den første (Hegra). - H.splendens ble
mosen til tetting av laftede tømmervegger i forevist som prøve på husmåssi. «Men det
uminnelige tider (sml. Sphagnum). Noen ordet kan kanskje ikke reknast som namn på
eksempler: eit visst slag» (Roan). - ..-Husmøse [pr.:
«Almindelig skaumåsse, husmåsse, ble H.splendens] til tetting i husvegger, nå av­
brukt til tetting i laftehus, dessuten under løst av jute og stry» (N. Rana).
stubbeloftsleira» (Enebakk). - «Vokser i «Husmose har vært plukket med hendene,
granskog. Ble lagt mellom tømmerstokkene båret hjem i sekk, kokt med annet skrap­
(kvarva) og ble dyttet rundt glaskarmer og for» (Lyngen; antakelig ikke Sphagnum). -
dørkarmer. Dette kaltes å 'møssa' eller mør­ «Husmose har vært brukt som for» (S. Var­
sa» (Elverum). - «Brukt til tetting nesten anger; antakelig ikke Sphagnum).
til det senere, men nå er det slutt» (Jevn­ « Bergmåsa er et fellesnavn på den grønne
aker). - «Til å legge millom stokkane i måsan som gror på berga, gjerne en blanding
upplafta hus, da den er framifrå god til å av husmåsa og bjønnemåsa. Den blir raket
gjera veggen tett og råtner ikkje. Eg har sett sammen og kjørt heim om sommeren når den
denne måså-art, som har ligget i laf tane i er tørr, den blir brukt til strøe for dyra»
2-300 år gamle hus og var like god. Nå (Brunlanes). - «Det er mest vanleg bumose,
vert for det meste brukt vatt, som på langt som surne nyttar til underburd i grise- og
nær ikkje er så god og varig» (Skjåk). - smalhus» (Kvinnh., formodentlig Hyloco­
..-Husmøseble holdt for å være best til å dytte mtum.
mellom stokkene i hustømring. Den snarere
auka enn minka vekk når den tørker. Men Husmose som navn på Hylocomium, over­
man meinte det fulgte vegglus med den inn veiende H.splendens, men stedvis også H.
i huset. Man kokte derfor husmøsen før squarrosum, er merkelig nok ikke notert fra
man brukte den» (Uvdal). - ..-Breskemåsann, AA, VA, R, men ellers vanlig der hvor
grøngul, blir brukt som dyttematerialer i hus, denne typen av mose blir brukt i tømmer­
rundt dører og vinduer» (Brunlanes). - vegger. - Veggmose Y. Sandsvær; Aurland
« Veggmåsæ har vært brukt som dyttemate­ (veggja-).
riale i tømmerveggene og til å legge rundt Enermåse Torsnes ( «fordi den helst vok­
skjøtene i drensrørgrøfter på samme vis som ser under ener»). - Breskemåsa Brunlanes
hvitmåsæ eller rosentorv» (Y. Sandsvær). - ( «Den er alltid stor og fin under breskane» ).
« H usmåse som dei 'myser' millom vegger i Bergmåsa Brunlanes (se ovenfor).
timbra hus» (Seljord). - «Husmose vert Engjamose Fjaler ( «gulgrå, vanleg når
bruka mellom stakkar i hus. Er ikkje kvit­ jordi kjem i vanhevd»).
mose» (Ullensv.). - «Husmose brukt i må­
fara i tømmerhus» (Aure). - «I tømmerhus POL YTRICHUM COMMUNE L., BJØR­
Hypnum, ikke Sphagnum» (Eresfj. Vd.). - NEMOSE. Hele landet. - Bjørnemosen er
«I mefarene ved husbygning før» (Veøy). - blitt brukt i ganske stor utstrekning, bl. a.
«En almindelig gulaktig, myk måsså blir til små sopelimer:
lagt i måfarene på tømmerhus. Den beste «De la et knippe av bjørnemose omkring
husmåsså finner man på gamle torvtak» enden av et langt skaft og surret det hele til
(Meldal. Noen erfarne bygningsfolk avviste med hyssing. Disse sopelimene, som mest ble
H. splendens og utpekte H. squarrosum som brukt til rengjøring av huset, ble også an­
den beste). - H.squarrosum ble utpekt som vendt når fjøsveggen skulle vaskes. Dette ar­
den fineste husmåsså, men også H.splendens beidet forberedte de ved å bløte opp veggen
ble betegnet som vanlig husmåsså (Oppdal). en tid i forveien. Til dette var en slik sope­
- En bygningssnekker godkjente H.squar­ lime et høvelig redskap. Den var så lang at
rosum som nettopp det eneste rette slag det som of test var lett å nå de øverste deler
(Røros ls.: Jensvoll). - «Husmåsså er H. av veggen, og kosten kunne ta med seg den
squarrosum og H.splendens, kanskje især vannmengde som behøvdes. Det sies at sope-

1 6 3