Page 179 - Planter og tradisjon

limer av dette slaget enda skal være i bruk holdt seg lenge våt, et slags dampsteking»
på enkelte gårder» (Torsnes). - «De fant (N. Rana).
lang mose og bandt sammen med bjørketæga Det var særlig ved flatbrødbaking at
til koster. Etterpå banket man en stav gjen­ bjørnemosen kom til nytte: «Koster som de
nom kosten til skaft. De var mjuke og seige tidligere brukte når de stekte flatbrød, kalte
til å feie golv med, men måtte bløytes hver de 'ryvippa' eller 'ryvikkost'. Skaftet, om­
dag, for blei mosen tørr, vart den møyr og trent 75 cm langt, hadde i en ende et tyk­
datt av» (Uvdal). - Til gryteskrubber kere hode med mange små hull som mosen
(Brunlanes). - «De laget sopelimer av den. var festet i. Når flatbrødleiven hadde ligget
Hadde dem stående i vann for at de ikke så lenge på hella at den holdt på å 'pløse sæ',
skulle tørke» (Sandar; liknende brukt i Dran­ var tiden inne til å 'ry leven': En dyppet
gedal, Lunde). - «Det er ikkje mange åra kosten i et kar med vann, ristet den litt, og
siden eg har sett slike limar i bruk» (Here­ feide ganske lett over leiven. Det meste av
foss). - «Bjørnemose til skorstein» (Holt). det løse melet som lå utover leven, ble da
- «Bestemor brukte den til kost på kjøk­ festet bedre, og fremfor alt, brødet ble
kengulvet» (Lyngdal). sprøere» (Torsnes). - «Røvippmåså kan bli
En helt spesiell bruk har denne planten 20 cm høy. De tok noe av den, festet den på
funnet i forbindelse med baking: en pinne, dyppet den i vann og tegnet møns­
«Av bjørnemosen laget de koster til å feie ter på flatbrød» (S. Land). - «Øyrimåsså
aske og kullstykker ut av bakerovnen når de kjem av 'øyri', som er ein kost som blir laga
hadde varmet den opp og skulle gjøre den av mosen og som brukest under flatbraud­
ren til den etterfølgende brødsteking. Skaftet baking» (Kvam NT). - «Til visper. Bu­
var en kjepp, ½ m lang. Med kniv kløvde deiene benyttet slike på sætra» (Jevnaker).
de den noen cm inn fra den ene ende. Mosen I Nordland var de redde for å ha bjørne­
ble anbrakt i spalten, tvers på skaftet. For mosen i hus, fordi den skulle føre veggedyr
at den ikke skulle bli svidd på den varme med seg (Rødøy). - «Vokste eine blant
platen, måtte de stadig dyppe kosten i vann» vetmøsen, måtte den ikke brukes, for da kom
(Torsnes). - I Onsøy laget de liknende kos­ det veggelus i huset» (N. Rana).
ter og surret utenfor mosen med ståltråd; Det var ikke alle steder de var redde for
kosten ble kalt 'sopa'. - «Til å sope ut av dette. «I eldre tider var hestemose stopp i
bakeromnen med blir mest brukt furubar pudestoler og sofabenker» (Bakke; liknende
eller bresk, men det blir også brukt lang i Y. Sandsvær). - «Til madrasser. Måtte
bjørnemose i en kløft på en stang og bundet først tørkes og treskes med sliul for å få
om» (Brunlanes, Andebu; Lunde). - «Auri­ vekk nålene [bladene]. Var elastisk, blei
måsså, helst Polytricum, bruka til kost når ikkje hard» (Lunde).
ein 'aura' flatbrødet, dvs. å stryke flatbrød­ «De første båtbyggere her syntes bjønn­
leiven med ei mjølblanding medan han stei­ mose var det beste til å tette båtene med»
kes» (Beitstad). - «Aurimåsså vart tredd (Grue).
inni ei kløft på e treskaft å overbundi så de «I mangel av kvitmos bruker de den
vart enn kost. Den brukt dem te å stryk vatn stundom som dekningsmateriale over drens­
på brøleiven når'en låg på bakst-jarne» rørenes ender i lukkede rørgrøfter» (Tors­
(Malm). - « Vetmøsa bruktes til 'veta', en­ nes; også Bjugn).
slags kost for å koste glørne ut av bakerov­ «Bjørnen tørker måsan sin halvtrea veke
nen før brødene sattes inn; det var en bjør­ på vinteren. Når folk klager over at det
kestav med kløft i ene enden, hvori var isatt ikkje vert råd å få tur ka noko om hausten,
en dryg handfull mose, som ble holdt våt segjer dei: 'A det er kje fårleg; bjørnen må
under feiingen. - Bakerovnen fuktedes for ha tørka måsan sin'» (Modum; også i Sel­
at 'stombrød' og 'poppetkaka' ikke skulle få jord het det at bjørnen sanket denne mosen
for hard skorpe. Bakerovndøren, som var en til hiet sitt). - «14 daga skikkeleg før bjønn
steinhelle, tettedes med våt vetmøsa, den går i hi riv han ihop mosså som'n breid ut

164