Page 177 - Planter og tradisjon

voll ( U ., A.). - Kråkstry Veøy; Roan; begynnelsen av 1900-tallet ble X.par. brukt
Kvam, Leksvik, Malm, Mosvik, Otterøy, sammen med fløte og smør som sårsalve;
Skogn, Stod. (Kråkelin, som Krogh oppgir den skal ha virket bra, sies det» (Forsand:
som Nordfjord-navn på U.plicata, er ikke Levig).
påtruffet nå.) «En mann pleide skrape Xanthoria av
veggen og gi til kuene når de hadde mistet
XANTHORIA PARIETINA (L.) TH. jorten» (Skjeberg).
FR., GULSOTTLAV. Vanlig i hele landet Den sterkt gule fargen kan ha fristet folk
under tregrensen. - Denne intenst gule la­ til å forsøke X anthoria som fargeemne, men
ven gir et av de beste eksempler på folke­ neppe med godt resultat. I en særstilling
medisinens ( og tidligere også skolemedisi­ står denne bruken: «Gul veggemøså ble av
nens) bruk av legemidler etter prinsippet noen blandet i pannekakerøren» (Elverum).
•likt mot likt', similia similibus curantur. - I Tjølling er omtalt noe som skulle hete
Som andre gule saker har den vært et mid­ uldriangult. «Det ble hentet av svensker».
del mot gulsott som folk har hatt tillit til. Uvisst om det kan være Xanthoria, og van­
Men merkelig nok er det materialet som her skelig å se hvorfor svensker skulle hente den
foreligger, innskrenket til det sørøstlige: 1 i Norge (sml. Parm. sax.).
Oslo,• 2 He, 1 0, 3 B, 5 T.
«Ble brukt mot gulsott og mangel på mat­ Gul veggmose og liknende betegnelser må
lyst. Meddeleren (fra Lunner) hadde sett en snarere regnes som beskrivende fellesnavn
gutt gnage i seg Xanthoria fra låveveggen, enn som spesifikke navn. - Gulsotmøse
etter farens ordre» (Oslo: Nordmarka). - Uvdal.
«Gul veggemoså (åpen o) ble tatt fra skyg­
gefulle utvegger, nordvegger, og kokt sam­
men med søtmjølk. Dette var et godt middel V. MOSER
både mot mosott og gulsott, men utviklet det
seg til svinnsott, ble det døden, og ingenting DICRANUM SPP., SIGDMOSE. Vanlige
hjalp» (Elverum). - «Et gult bilegg, gul­ arter over hele landet. - Myrtopp Lesja
mose, som kunne finnes på gamle tømmer­ ( «Leit :1 få den i måsan», dvs. i reinlaven
vegger, helst på nordsiden hvor solen ikke når denne ble tatt til f6r» ).
kom til, blev brukt som middel mot gulsot Fra Kviteseid er oppgitt limose (pr.) og
hos børn; den blev blandet i maten» (Løten). grånmose.
«Gulmosen vart tørka og malen før dei
tok uttrekk av den for å lækje mosott, eller DREPANOCLADUS FLUITANS
•mjosott' som dei seier på 0. Toten» (HEDW.) W ARNST., VASS-KLOMOSE.
(Brandbu). - «For møsott. Noen bruker Hele landet til noe over skoggrensen. -
gjeva sjuklingen ein smørklining med gul Simåså S. Odal (pr. «Dialekten har ikke y.
måsa på» (Modum). - «Låg av den mot Liknar myrmose, veks på silendt grunn, men
mosota og gulsot. Ved siden av bruktes å ikke myrint. Står i tavar, den enkelte planta
•måle for mosot' i 80- og 90-årene» (Røy­ er likevel lett å skille ut, p:1 lag som ein en­
ken). - «Mot gulsot. Man spiste laven som kel ulltråd, men liksom stiv. Til dytting er
pålegg på smørbrød eller flatbrød» (Uvdal). simåsån den beste. Var svær til å skure golv
- «Kokast med mjølk mot gulsot» (Fyres­ med, gjorde det kvitt. » Sml. symåså om
dal. Samme fremgangsmåte Hjartdal; mot Sphagnum.
gulsot også Bø. og Gransherad). - «Mot
gulsott brukte gamle folk å skrape av den HYLOCOMIUM SPLENDENS (HEDW.)
grønne soppen eller mosen på bordklednin­ BR YOL. EUR., ETASJEMOSE. Hele lan­
gen av huset og blande det i ½ flaske fransk det, også i fjellet. - Denne arten er en av
brennevin. -•Besta tok et glas om daen av det de vanligste krypende skogmosene. Fordi den
og da blei ho fort god' » (Sannidal). - « I er så vanlig, og på grunn av sine fysiske

162