Page 176 - Planter og tradisjon
P. 176

(Snertingdal).  - «Lav  var  det  brukt  meget
                                                  av til attåtf6r før i tiden, men nå er det slutt.
                                                  De  brukte  både  granlav  og  furulav.  De
                                                  brukte  en  kvass  krok  (skarpslepet  i  eggen)
                                                  med et langt skaft på ca. 4 m, som de rettet
                                                  opp i trærne og skar ned tørrkvisten som la­
                                                  vet  hekk  på.  De  stod  da  nede  på  bakken
                                                  mens de sanket ned lavet fra trærne» (Vågå).
                                                  - «Lavet  blir  spist  av  geiter»  (Nes  B).  -
                                                  «Skjegglav var best egnet til gjeitan. Det sat
                                                  på  bartrærne  som  vart  kjørt  heim.  De  åt
                                                  dette  gjedne,  og lavgrøn  var inkje  te  å for­
                                                  akte»  (Flå).  - «Skjegglav  som  dei  tok med
                                                  heim  frå tømmerskogen,  var  dyrene  glad  i.
                                                  Dei tok lavet av felte trær» (Uvdal). - «Lav
                                                  av nåletrær har vært brukt  til  f6r»  (Kvites­
                                                  eid;  det  samme  fra  Mo,  «for  over  100  år
                                                  siden»,  til  geiter).  - «Lav på fjellgrån o. l.
                                                  ble brukt av en del folk til geitef6r. Det var
                                                  mest  gamle  ungkara  som  låg  og  lava  borti
                                                  skogen  og  kom  heim  og  bytta  mot  andre
                                                  varer»  (Tinn).  - «Grånlav,  kråkstry,  har  i
                                                  gama!  tid  vori  nytta  til  nødf6r»  (Otterøy;
                                                  også  nevnt  fra  Agdenes).  - «Granlav  rek­
                                                  nedes for utmerket hjelpef6r for sauer»  (N.
                                                                    )
                                                  Rana; både U. og A. .
                                                    Skjegglaver  har vært brukt  e n   del  til  å
                                                  farge  med.  Til dels  har  dette  kommet  inn  i
                                                  nyere tid gjennom kurser og bøker,  men der
           Fig.  28.  En  skjegglav,  Alectoria  sarmentosa,  på   er også  tradisjon  som  virker gammel.  «Bes­
                   grankvist. Litt forminsket.
                                                  temor  brukte  granskjegg  til  farging»  (Eid­
                                                  skog).  - «Lav  av  tørhala,  tørrfuru,  brukes
        og la dei i bingen.  Geita  er  svært glad i  lav   til  gul  stoffarge»  (Åmot).  - «Det  lange
        på trea, tar det om sommaren og, i skogen»   hengjande  grå  lavet  på  fura  ble  nytta  til
         (Trysil).  - «Skjegglav av grantrær har vore   farging» (Førde).
        nytta  som  nødf6r  i  vårknipa.  Ein  har  aldri
        høyrt  at  trær  har  vore  nedhogne  berre  for   Mose blir ofte brukt som navn på skjegg­
        lavets skuld.  Det har  helst vore  når  det har  lavene som andre laver.  «Gammel som mose
        vore  timberhogst  at  surne  kan  ha  plukka  på tre» (Larvik). Kan bli gjort litt mer spe­
        noko  og  bore  med  heim»  (Etnedal).  -  sifikt ved å  bli  sammensatt med et trenavn.
        «Skjegglav fra gran har vært nyttet i gamle   Lav,  som  øyensynlig  bare  hører  hjemme
        dager,  når  f6rmangelen  var  stor»  (S.  Aur­  på  Østlandet med T og til dels nordenfjells,
        dal:  Hedalen).  - «Lav  delvis  brukt  som  er  helt  overveiende knyttet til hengende ar­
        krøterf6r,  især  um våren i  f6rløysa»  (Lesja;   ter  på  trær,  nettopp slike  som skjegglavene.
        pr.  U.). - «Grankvist med lav på,  sort eller   Skjegg, ofte med et trenavn foran, er van­
        brun,  ble  etter  hugst  of te  samlet,  helst  utpå   lig om  U.  og A.  - Aronsskjegg  Sande V.
        vårparten  i  tørvær,  og  hjemkjørt  til  sauf6r.   Stry  er  notert  fra  Romsdal  og  nordover,
        Ofte  klatret  vi  opp  i  sådanne  lavgræner  og  alene  eller  i  sammensetninger  med  et  tre­
        hakkede  kvisten  ned.  Dette  var  omkring  navn  eller  annet.  - Trollkjerringstry  Nes­
        1870,  men  nu  er  det  for  lenge  siden  slutt»  set (uttrykkelig oppgitt om A. jubata), Ting-

                                                                                      161

         I l  •  Pla ntn og  1 r ,hli"jon
   171   172   173   174   175   176   177   178   179   180   181