Page 176 - Planter og tradisjon

(Snertingdal). - «Lav var det brukt meget
av til attåtf6r før i tiden, men nå er det slutt.
De brukte både granlav og furulav. De
brukte en kvass krok (skarpslepet i eggen)
med et langt skaft på ca. 4 m, som de rettet
opp i trærne og skar ned tørrkvisten som la­
vet hekk på. De stod da nede på bakken
mens de sanket ned lavet fra trærne» (Vågå).
- «Lavet blir spist av geiter» (Nes B). -
«Skjegglav var best egnet til gjeitan. Det sat
på bartrærne som vart kjørt heim. De åt
dette gjedne, og lavgrøn var inkje te å for­
akte» (Flå). - «Skjegglav som dei tok med
heim frå tømmerskogen, var dyrene glad i.
Dei tok lavet av felte trær» (Uvdal). - «Lav
av nåletrær har vært brukt til f6r» (Kvites­
eid; det samme fra Mo, «for over 100 år
siden», til geiter). - «Lav på fjellgrån o. l.
ble brukt av en del folk til geitef6r. Det var
mest gamle ungkara som låg og lava borti
skogen og kom heim og bytta mot andre
varer» (Tinn). - «Grånlav, kråkstry, har i
gama! tid vori nytta til nødf6r» (Otterøy;
også nevnt fra Agdenes). - «Granlav rek­
nedes for utmerket hjelpef6r for sauer» (N.
)
Rana; både U. og A. .
Skjegglaver har vært brukt e n del til å
farge med. Til dels har dette kommet inn i
nyere tid gjennom kurser og bøker, men der
Fig. 28. En skjegglav, Alectoria sarmentosa, på er også tradisjon som virker gammel. «Bes­
grankvist. Litt forminsket.
temor brukte granskjegg til farging» (Eid­
skog). - «Lav av tørhala, tørrfuru, brukes
og la dei i bingen. Geita er svært glad i lav til gul stoffarge» (Åmot). - «Det lange
på trea, tar det om sommaren og, i skogen» hengjande grå lavet på fura ble nytta til
(Trysil). - «Skjegglav av grantrær har vore farging» (Førde).
nytta som nødf6r i vårknipa. Ein har aldri
høyrt at trær har vore nedhogne berre for Mose blir ofte brukt som navn på skjegg­
lavets skuld. Det har helst vore når det har lavene som andre laver. «Gammel som mose
vore timberhogst at surne kan ha plukka på tre» (Larvik). Kan bli gjort litt mer spe­
noko og bore med heim» (Etnedal). - sifikt ved å bli sammensatt med et trenavn.
«Skjegglav fra gran har vært nyttet i gamle Lav, som øyensynlig bare hører hjemme
dager, når f6rmangelen var stor» (S. Aur­ på Østlandet med T og til dels nordenfjells,
dal: Hedalen). - «Lav delvis brukt som er helt overveiende knyttet til hengende ar­
krøterf6r, især um våren i f6rløysa» (Lesja; ter på trær, nettopp slike som skjegglavene.
pr. U.). - «Grankvist med lav på, sort eller Skjegg, ofte med et trenavn foran, er van­
brun, ble etter hugst of te samlet, helst utpå lig om U. og A. - Aronsskjegg Sande V.
vårparten i tørvær, og hjemkjørt til sauf6r. Stry er notert fra Romsdal og nordover,
Ofte klatret vi opp i sådanne lavgræner og alene eller i sammensetninger med et tre­
hakkede kvisten ned. Dette var omkring navn eller annet. - Trollkjerringstry Nes­
1870, men nu er det for lenge siden slutt» set (uttrykkelig oppgitt om A. jubata), Ting-

161

I l • Pla ntn og 1 r ,hli"jon