Page 174 - Planter og tradisjon
P. 174
(pr. P.c.); Budal (Pelt. ell. N.a. eller begge),
Meldal (pr. N.a.).
Enkeltoppl.: Lungemåsså Rødøy ( «neppe
meget brukt navn her»).
RAMALINA SILIQUOSA (HUDS.) A.L.
SM. [ = R. SCOPULORUM (RETZ.)
ACH.] , SALTRAGG. - De fleste arter av
R. vokser på trestammer, som grove, grå
grønne busklaver, men noen gror på berg.
Dette gjelder særlig R.siliquosa, som kan
sitte tett i tett på bergvegger nær sjøen. I
propagandaen for å nytte lav til folkemat i Fig. 27. En navle/av, Umbilicaria pustulata, på
nødsår i forrige århundre spilte også R bergvegg. Noe forminsket.
.
artene en viss rolle, men om det har satt
noen som helst spor etter seg, er svært tvil
somt. De er blitt brukt til mat. Det er uvisst
hvor gammel denne skikken er, for fra slut
« Kråkstry, også kråkskjegg. Geiter og ten av 1700-tallet og særlig på 1800-tallet
sauer eter den med stor forkjærlighet. Sør i ble det agitert atskillig for slik bruk. Det er
øygruppen [Froan] hørte jeg også navnet vanskelig å si om denne velmente virksom
geitmåsså» (N. Frøya). heten har satt spor etter seg, eller om folk
på egen hånd har funnet frem til slik nød
STEREOCAULON SPP., SALTLAV. På hjelp. De fattigste og mest avsidesboende,
berg og jord, over hele landet. - Arter av som kunne ha mest bruk for det, var formo
denne slekten finnes over hele landet, noe dentlig de som propagandaen sist nådde
ujevnt fordelt. De er nesten på størrelse med frem til. - Noen opplysninger tyder på
reinlav, grå til hvite, skjøre og smuldrer gammel tradisjon:
svært lett når de er tørre. «En art, ikke Cetr. isl., ble kalt fjellnever
«Delvis brukt som kreaturf6r» (Lesja, pr.). eller brømåså, ble brukt i nødsår, bl. a. om
- «Mjølkemåså er ku og rein huga på. Den kring 1850» (Lesja; formodentlig Gyr.). -
kallast så, da mjølki vokser i kua når ho fær «Fjellnever ble brukt til folkemat, bl. a. i
eta denne måså-arten» (Skjåk, pr.). 1837» (Lom). - «Fjellnever, som veks på
Saltmåså Folldal; Lesja (sahltm8så); Fyres steinar, var i frostår nytta til matbraud for
dal; Oppdal. - Krotomli,så Lom (kroddo-), folk. Mjøl av frose korn hekk betre saman
N. Fron, Vågå (-tt-). - Mukkerm&så N. i brødleiven ved baksten når kornet var
Fron (vanlegaste namn). - Gråm8så Foll blanda med fjellnever» (Skjåk). - «Hermed
dal. - Mjølkemli,så Skjåk. en prøve av jeidabrød [Umb. pustulataj.
Min farmor, f. 1815, fortalte at da hun som
UMBILICARIA (INCL. GYROPHORA) smågjente gjette sauene og hadde spist opp
SPP., NA VLELA V. - Artene av de slek den medbrakte nisten, som ikke alltid var så
tene som nå mest blir slått sammen under rikelig, gikk hun bort i uren og skrapet iei
navnet Umbilicaria, har et karakteristisk dabrø av stenene. Om vinteren, i tykk snø,
utseende: Thallus er som en skinnlapp, kon skrapet gjeita snøen av stenene og spiste
veks-konkav, festet til underlaget ved mid denne mosen. Derfor navnet. - Det saes at
ten av den konvekse siden, opp til håndflate en ble flink til å synge når en spiste jeidabrø.
store, grå til svarte, sjeldnere brune; myke i En gammel klokker hadde jeidabrø med seg
fuktig tilstand, men svært stive og harde når i kirken. Det rensket så godt i halsen, sa
tørre. De vokser nesten bare på stein og berg han» (Høyland). - «Ned med sjøen låg ein
vegger, stundom i stor mengde. stor stein som dei i matlause tider var ned
159
