Page 175 - Planter og tradisjon
P. 175
og skrapa ein slags mose av og blanda i mjø kaller dette steinmøse. Når det ligger dyp
let. Det var ei gamal kona som fortalde sne eller det ligger 'fleim' · i fjellene, så rei
dette når ungane var matvande og skua fra nen ikke når til reinmøse og løng, må den
seg soppå, - flatbrød og surmjølk» (Sande ty til steinmøsen, som er dårlig føde. Urinen
MR). - «Fjellnever ble brukt til folkemat blir da rød og farver sneen. Denne rødfarve
i Røda!» (Norddal: Tafjord). - «Kva lav er det nok som har ledet til å benytte stein
sort som var brukt te å dryge maten med, er møsen til farving» (N. Rana; den siste kon
ukjent for meg. Fjellnævra, sa ho bestemor, klusjon er neppe helt holdbar).
voks 'vidostø' her på fjello våre» (Sunnyl
ven). - «Islandslav, eller -mos, som de Gjeitebrød, evt. gjeid-, stundom -braud
kalte den, samt sort stein/av, ble utbløtt i <angitt med au), Drangedal: Tørdal (au;
vann og blandet i flatbrøddeigen. Steinla ven oppgitt for Pelt. apht., formodentlig feil),
ble skrapt av steinene med en kniv. De av Hjartdal (au); Herad (geidemose, oppgitt
gamle folk som hadde smakt oppbløtt stein for Parm. sax., antakelig feil for Umb.),
lav, fortalte at den smakte ikke så verst, da Hidra, Lyngdal (gjeidemose), S. Audnedal,
var barkemelet mindre godt» (Beiarn; kan Tonstad (pr.), Åseid; Høyland (pr. Umb.).
:
være Umb.). - Wille (1786 1 1 6 ) oppgir Jeite-Brou for
Småfeet åt disse lavene, kanskje særiig Cetr. is/. fra Seljord.
U.pustulata. Ett eks.: «Vedlagte 'mose' [to Fjellnever Lesja, Lom, Skjåk; Norddal,
U.-arter] er plukket på runde knauser på Sunnylven. - Vallnever Fitjar.
Ytre Vikna. Her blæser sneen vekk, og sau Jerv/av N. Rana (Innsendt prøve var for
ene æter mosen med forkjærlighet. De hol skjellige arter av Umb. Men en annen prøve
der seg friske når de når i denne mosesor senere var Peltigera aphthosa).
ten» (Vikna).
Der er noen få opplysninger om at U.-ar USNEA SPP. OG ALECTORIA SPP.,
ter har vært brukt til farging. Disse opplys SKJEGGLAVER. Vanlige på trær, skigar
ningene er til dels knyttet til forevist prøve. der o. l. (om A.-arter på marken, se A.sar
« G eidemåse, den store steinlaven på fuktige mentosa). - Alle har sett skjegglaver. Usnea
fjellvegger, ble brukt til å farge brunt og artene, som er grå, kan variere i lengde fra
mange tjente penger med 'mosegrevet' sitt. ganske korte tuster til mer enn meterlange.
De hadde nemlig et spesielt grev til det. Ny Alectoria-artene er mest grå eller svarte og
delig brunt, ekte saker» (Herad; selv om når aldri så imponerende lengder. Barn har
Parm. sax. er den som helt overveiende har moret seg med å sette dem på seg som bar
vært brukt til brunfarging, tyder både nav ter. Ellers er den nytten en har gjort seg av
net og opplysningene ellers på at det her sik dem mest betinget av deres næringsverdi.
tes til Umb.). - «De bruka steinmose, kor Hvis skjegglav har vært brukt til folkemat
kjelav, til farging av ty og garn. Korkjelav i nødstider i Norge, må dette ha vært i unn
og steinmose er det samme» (Etne). Denne takstilfelle, og noen tradisjon om slikt er
opplysning tydet mest på Parm. sax., eller ikke påtruffet. Derimot har de ikke vært
muligens Ochrolochia. Men noe senere sendte foraktet som f6r. Notater om dette forelig
samme meddeler inn en U. sp. «Hermed ein ger fra Østlandet og T, og sparsomt norden
prøve av fargelav (korkje?)». - Noen til fjelds.
svarende eksempler: «Steinmose, store brune «Før i tida var skjegglav på gran gode
flak [pr.: U.cylindrica] ble brukt til farging greier. Brukes ikke mer, her er nu lite skjegg
sammen med småmennel [Polyg. vivip.J» på trærne» (Idd). - «De plukket skjeggelav
(Beiarn). - «Steinmøse, en lav som ble av grana til geita vinterstid da Olaf Karlstad
brukt til farving av brunt; tilsatt indigo ble var gutt. Han er nå (1948) 81 år» (Elverum;
det grønt» (N. Rana). Dette kunne passe på en annen oppl.: «til sau og geit»). - «Lav
Parm. sax. Men senere kom også her en prøve av gran og bjørk vart nytta til sauer og gei
av Umbilicaria med opplysning: «Lappene ter. Ein hogg ned trea, drog heim kvistene
1 6 0
