Page 173 - Planter og tradisjon

helveteseld» (Vik SF). - « Al/never, avkok innsendt prøve. «Frå gamalt brukt til å
mot hudsjukdomar, serleg skabb» (Haram; blande i barkebrødet for å få det til å halda
pr. P.c.). - «Alnever, brukte den saman under bakingi» (Lesja, pr. P.a.). - «E{sne­
med høyfrø og hønselort og røykte hestar og ver, liknar noko på elsmose (Cetr. is!.), breie
kyr for 'ristreng'» (Syvde). - «Alnevr flate ugreina blad. Oftast ljos, gul farge. Var
(grlltt lav som veks på stein og berg) og og brukt til føde for folk» (Ringebu, pr.
grasfrø og tretjøre vert rota saman i eit kar. N.a.). - Som melerstatning foruten altnbast
Dette set ein fyr på og pustar inn røyken, «bruka dei og ein slags lav som dei kalla
mot gust = alveblest» (Vanylven). - «Ein alnever eller brødmose. Brukar namna om­
mann som hadde giktfeber og hjartefeil og einannan om same planten» (Eid SF, pr.
vart tungpusta, tok same kuren for dette P.c.). - «Brødmåsså. [En person i bygda
som vanylvingane for gust. Det skulle for sa: ] 'Vaks hjå oss ute på den bratte egga,
resten også være iblanda hønselort» (N. der det itt va viare med gras. Er flat og grå­
Frøya). - «A{mnæver har vært brukt mot kvit. Dem koka'n da storklenåret va og
almbråna, en hudsykdom. En mann som i knådde i tå den når mjølet ( deigen) itt vilde
sin barndom hadde vært med å plukke alm­ holde. Ho mor ha standan ti en kopp på
næver til en gammel, kjent legekone, pekte burshylla helt te oss flytta.' [En annen sa at
ut Pelt. apht. som almnæver. Han trodde brødmosen var] 'grågrønne, flekkete flaker
ikke det kunne være Nephr. aret. » (Oppdal, som henger ihop'. Brødmosen ble knadd i
Johs. Haugen). - «En gutt hadde utslett furumjøl, og var også 'til helsebot'» (Meldal,
over hele kroppen. Han ble kledd naken og 0. Krog. Vedk. gamle fikk forevist noen
satt i gruen og fikk et skjørt på seg så det prøver og utpekte Nephr. aret. som den
var tett om halsen. Svovl, tjære og alnæver rette).
i en panne ble satt mellom føttene hans og «Steinkork, korkemos, brukes til farging»
tendt på så han ble godt innrøkt» (Sømna). (Veøy, pr. P.c.). - «A{mnever brukt til
- « Aljenever og svovl kunde brukes som farging av tøyer» (Oppdal, P.a.).
medisin. Nikolina miste son sin. Ho gret så
på grava at ho vart blind etterpå. Då røykte Elvenever Oslo: Sørkedalen; S. Aurdal
dei med aljenæver og ho fekk synet igjen. (navnet gjelder alle brede N.- og P.-arter),
Dei brukte å røykje med svovl og aljenæver Vang O (e{vø-), V. Slidre; Norderhov, Uv­
mot trollskap som var sett på folk eller fe. dal; Heddal (æ{ve-), Hjartdal (æ{vanæver);
Aljenæver eller alanæver er ein slags lav som Aurland (elvanerv og -blokke); Beitstad
veks der det er våtlendt og som har slike (elva- og øl-). - Alvenever Fyresdal; Masfj.
breie blad» (Tjøtta). - «A{næver veks på (men sykdommen også oppgitt alsk6t). -
mosemark og gamle trestammer, liten og Alnever Eid SF; Haram (all-), Syvde, Van­
grå, ser ut som små tunne flak av grått pa­ ylven, Ørsta (ale-). - Alfanever Brønnøy,
pir og samanturka i kantane. Røyken av al­ Sømna (og al-), Tjøtta (alje-), Vega (al-),
nævri skulde vera råd mot hævelse i kropp Velfj. - Æ{snever Elverum, Romedal (e{gs-);
og lemen> (Vega, antakelig P.c.). N. Fron, Ringebu (pr. N.a.); Dønnes (ælge-),
«Æ/snæver sydde man inn i skylappene på N. Rana (elj-). - A{mnever Oppdal. -
bikslet, det hjalp så hesten ikke så syner» Elbjørnever Rauland. - Elveldenerv Vik
(Elverum; skulle vokse på gamle trestammer, SF.
bjørk, ørder, rogn, men beskrivelsen ellers Brødmose. Navnet hører vanligvis til Cetr.
uklar). is!., men navnet er blitt oppgitt om Peltigera
Navnet brødmose er stundom blitt oppgitt eller Nephroma på en del steder, og opplys­
for denne arten, til dels sammen med opp­ ningen er blitt underbygd med prøver. På
lysning om at den er blitt brukt til folkemat. flere av disse stedene er ordet også blitt opp­
I noen tilfelle har det vist seg å være en gitt, av de samme eller andre meddelere, som
sammenblanding med Cetr. isl., i andre til­ navn på Cetr. isl. - Brødmose, -måsså, Os
felle er opplysningen blitt underbygget med He (Pelt. og N.a.); Lesja (pr. P.a.); Eid SF

1 5 8