Page 165 - Planter og tradisjon

fjella som har kvitmåså, på skiferfjella er hauga for dagen. 'Setjing' og 'merking' er
det meir grasbotn» (Folldal. Etter opplysnin­ um lag som Kleiven nemner i boka frå
ger fra Borghild og I var A. Streitlien, sam­ Vågå. Kvitkrull er rekna for beste mosen,
menarbeidet og noe forkortet). men det kan nok bli med både gråmåså, gull­
skinn, grønlav og kjerringkjørr. Navnet
«Rensmose brukes fremdeles som krøter­ krotomose kjenner eg ikkje. 'Kroto' er her
f 6r. Om høsten, da det duskregner, samles namn på dei restane som blir att når ein
den og settes i passelig store hauger. Den bræder fett til smult» (Lesja. Mosetaking i
fryser i hop om vinteren, og da kjøres den Lesja, se også Lyftingsmo 1954 ). - «Sam­
eller den blir dradd hjem på slede, så hugger lar kumåså kvar haust, som vert køyrt heim
man biter av, setter varmt vann over så den på vinterføre. Er go og nerande mat for ku
tiner, og gir den til kuene. Det er fint melke­ og rein» (Skjåk). - «Dyri vart gjerne lite
f6r som kuene er svært glad i» (Grue). - sårtente av måså. Difor ville dei ikkje eta ris
«Reinsmosen har saman med fjellgraset den tid dei fekk måså» (Skjåk). - «Under
(markhøyet) vore dei to største faktorane for krigen 1940-45 brukte mange småbrukere
husdyrbruket. Retten til slåttar og mosetak mose» (S. Land). - «Mosesanking var vik­
har det vore mykje krangel om. Ennå er det tig på høytliggende gårder. Mosen var ve­
bygder i Tolga som bruker store mengder, sentlig tilleggsf6r til kuer. De laget helst
40-50 lass på 10-12 kyr» (Tolga 1957). sørpe, blandet med skåret halm, bløtte mas­
- «Det vart slutt med mosesankinga for sen med vann. Enkelte nyttet hestegjøssel i
umlag 10 år siden. Ein tok mose kvart år, den» (S. Aurdal). - «Dei toko ein del reins­
kyrne skulle ha høy, lauv og mose» (Try­ møse før i tiden. Dei toko den med berre
sil 1957). - «Mosen, kalt hvitmose eller ku­ hendom. Mest dreiv dei med det i 'meløn'
mose, blir av enkelte brukt til kreaturf6r den (imellom slåtten og skuronn), men ogso um
dag i dag. Ble plukket om høsten da det var hausten. Dei brukte den til syrp. Kjydn
litt rått, ble lagt i 'båser', dvs. noen stokker mjølka bra av den, men mjølka vart tynn,
i bunden og et par på hver side, slik at det sa dei. Møsin vart fyrst lagt i ganske sml
ble så langt og bredt som en almindelig tøm­ hauga, for elles kunna krøtere grava det ut­
merslede. Den ble plukket i konter og tømt over. Sidan um hausten la dei den isamen i
i båsen, så det blir høy råge på den. Da bå­ større hauga på lag eit lass i kvar. På fyrste
sen var ferdig, så den ut som en mønsås. Den snjødøtten henta dei møsin heim i bygde»
ble liggende til det frøs til, og så veltet på (V. Slidre; lign. i 0. Slidre).
tømmerslede og kjørt hjem. Ble kokt og «De tre Clad.-artene meiner man er samme
blannet i det andre f6ret» (Åsnes 1941 ). slaget, gvitmøse. Men om C. alpestris meiner
Etter å ha fått tilsendt navnefestete prøver man at det er fullt utvokset gvitmøse, mens
av en del lav, ga P: Kollstad 7.12.38 disse de andre artene ikke er utvokset og ikke
opplysningene: « C l. rangif. kaller folk her enda er blitt så høy og kruset. Dette kom­
gråmåså, og mange reknar han for å vera mer av, meiner man, at den store gvitmøsen
gama! kvitkrull, Cl. alpestris; Cetr. nivalis er blitt avbeitet av rein eller sanket av folk
kallast gullskinn; Stereoc. sahltmåså; Alect. til krøterf6r. Gvitmøsen ble henta på fjellet
ochrol. grønlav; Cetr. isl. matmåså eller om hausten etter regn, før snøen kom, og
brødmåså. Men namnet brødmåså er og bruka etter at man var ferdig med innhaustning av
om eit anna lav [pr. Pelt. aphthosa] . Her åkeren. Man reiv den med hendene og sam­
tek dei helst mosen til krøtermat i fyrste let den i en teine av viergreiner. Teina hadde
halvdel av september, dersom mosen er hø­ fasle så den kunne bæres på ryggen. Man la
veleg fuktig, dvs. så mykje råme i han at mosen i store hauger, 'møsestakka', og satte
han frys saman når vinteren kjem og det en staur i midten for å kunne finne den
høver for anna onnearbeid (skuronna). Mose igjen når snøen ble stor. Både mannfolk og
som er teke seint um hausten, er rekna for kvinnfolk var med på 'møsshenting'. Om
best. Dei reknar at ein mann skal ta 2 lass- vinteren drog man mosen heim på kjelke el-

150