Page 170 - Planter og tradisjon

(Balestr. 1940). - [To meddelere: ] «Den « Bergmose brukte dei til å farge vakkert
eldste, 95 år, fortalde: Dei plukka kvitgrå, brunt med. Dei koka ullgarn ilag med mosen
små steinmose, best på gamle steingardar, og let det stå til det var kaldt» (Vega). -
kokte det saman med ty ca. 1 time. Det vart «Steinmåsse, på berg og stein, brukt til far­
då sers fint brunt. Den andre, ca. 75 år: Ho ving av garn» (Hillesøy; også Skånland og
setter steinmose i bløt i vatn ca. 1 dag, kokar Trondenes).
log av dette 2-3 timar, og kokar tyet eller Det foranstående utvalg av opplysninger
tråden i dette 2-3 timar» (Eikefj.). - om 'steinmose' til farging gjelder visstnok
«Steinmose, grå, veks på gamalt steingjerde, alle P. saxatilis eller muligens noen ganger
mykje bruka til å farga mosebrunt» (Fjaler). arter av liknende type. Men det hender også
- « Letam6se er den vanlege mosen dei letar at Umbilicaria-arter blir brukt til å farge
med. Leten kallar dei møselet, mosebrunt» med og blir kalt med samme navn som Parm.
(Kinn). - Etter å ha mottatt beskrivelse av sax.; hvis ikke beskrivelsen er tydelig eller
( 1 ) Ochrolechia tartarea og (2) Parm. sax., prøve blir forelagt, kan derfor forveksling
svartes: «Eg har spurt fleire på Stad og i forekomme. - Se også Fargeplanter.
Vartdal. Dei kallar nr. 2 korkje. Det letar En og annen gang er P.sax. blitt brukt
raudbrunt. Eg hugsar mi mor brukte denne som medisin: «Et gammelt middel mot hæs­
letinga og kalla fargen 'm6seleta'. Og kalla het og halskatarr var å koke te av steinmose
det steinmose» (Selje). og drikke den kokende varm, men den'
«Brunemose, ein lavart, vart sanka ved å skulle ikke være god drikk» (Røros ls.;
skrape den av steinane med gamle saman­ 'stenmose' kan ha vært en blanding, til dels
bøygde ljåspiker, med ein skavl ell. l.» kanskje uten P.sax.).
(Syvde). - «Brunemose, bladlav på steinar, «Kakemåse, den vanlige på berget, er blitt
fargar brunt» (Ørsta). - « Vokser på granitt­ brukt til gjøssel, enten lagt like på potetåke­
berg og gir en nydelig brungul farge» (Bu­ ren eller først lagt i do» (Tjølling; har sann­
dal). - «Svart steinmossa brukes til stein­ synligvis vært en blanding av arter som vok­
mossabrunt. Hvis en skulle ha fargen mør­ ser på berg og lett lar seg løsne). - «Stein­
kare, sattes til noe brissel, som var å få mose ble revet i store flak fra stein og fjell­
kjøpt. Mossan skjæres eller skrapes av berg sider til bøl under grisen» (Strandvik; ikke
eller stein med kniv» (Hitra; selv om arten sikkert at dette var lav).
kalles 'svart', må det vel ha vært P. saxa­
tilis). - «Brunmosen tas av stener og blir Navnene på denne arten er preget av at
brukt til farging av klær. Den ble kokt i lag den går inn under begrepet mose. I det følg­
med klærne» (Strinda). - «Steinmose til ende blir det ikke lagt vekt på de forskjellige
farging av ullgarn i gamle dagar. Dei la mose varianter av dette ordet.
og garn lag for lag i fargekjelen, slo vatn på, Ordet steinmose kan dels bli brukt som et
og let det koke i et par timar» (Frosta). - fellesnavn på all slags 'mose' som gror på
«Lav på berg og stein og gammelt tre kalles stein og berg, og dermed også om P.sax.
steinmdssd. Før i tida var det almindelig å Men dels kan det også bli brukt mer spesifikt
farge ull og garn 'steinmåssåbrunt' i flere om denne arten, og når det ble sagt at en
sjatteringer. Etter koking ble laugen silet ren, farget med steinmose, var det den en tenkte
og garnet ble kokt i denne. No for tida vet på. Siden den uten sammenligning er den
jeg ikke av mer enn en familie som fremde­ 'mosen' som er blitt mest og lengst brukt til
les bruker steinmåsså til farging» (Mosvik). farging her i landet, er steinmose ofte blitt
- «Steinmose ble meget brukt til farging av entydig navn på den. Brukt på denne måten
ull. Mosen ble kokt i vann, silet, tilsatt litt finnes det over det meste av landet. Det er
salt for å få en mer ekt farge, gul» (Stjør­ noe ujevnt fordelt på de forskjellige fylker;
dal). - N. Rana, se Umbilicaria. «Barna dette kan komme av at ordet blir forholds­
måtte før grave steinmose til farging av vis hyppig oppgitt i strøk hvor tradisjonen
bukser o. a., steinmosebrunt» (Tysfj.). - om plantefarging har holdt seg best. - Ut-

155