Page 168 - Planter og tradisjon

skåler som vaks på steinane. Han vaks bare kaldet, i små klumper og ligner voks. Det
på nordsidan av steinane, han var kvit og samledes i fortiden og knustes til mel og
låg, det var lite av han, og han måtte skra­ blandedes i kokt søtmelk, avkjølet, og bruk­
past av steinen. Måtte først biøytast i potta tes som medisin for mavesyke hos barn, ung­
og ordnast til, men hugser ikkje rett korleis» dom og husdyr» (Eresfj. Vd.). - Christen
(Nærbø. Beskrivelsen av utseendet stemmer Jenson (1646) skriver om «Berge-draap» (fra
ikke helt med Ochrolechia, men de øvrige Askvold), men dette later til å være et mine­
opplysninger peker på den. 'Skålene' kan ral.
være apoteciene). - «Hvit mose på stener, Likeledes er det tvilsomt om følgende hø­
farger rødt» (Time). - «Navnet korkje er rer til Ochrolechia, men ikke helt umulig:
kjent fra før, men vet intet om planten» «Steinblek, -blik [formodentlig -kk] gult,
(Fitjar). - «Med kork letar dei raudt» (Fit­ nytt:i til å leta med» (Kinn). Sikkert en lav,
jar, en annen medd.; uvisst hvilken art, men mest sannsynlig Ochrol. Christen Jenson
oppi. tyder på Ochrol.). - « K orke, eller nevner også «Steenbleek», som ble skrapt
korkemøse, letamøse. I eldre tid skov dei av berget og brukt til å farge gult med, i
mykje korke, knådde han saman med piss og en prosess hvor også gjærende urin inngikk.
seide kakone til skotske uppkjøparar. Her - «Kviteblikk eller blikkmose. Gråkvit iav­
var det eingong ein unggut som 'f6r sta' art som ofte dekte heile overflata av større
(ramla utfyre) då han var på korkeskaving steinar. Slike blikksteinar vart ofte brukte
uppe i sk6rane. Leten av korke (bleikraud) som stadmerke i utmarka i fjellet. De kunne
kallar dei korkelet» (Kinn). - Korkje ble stundom ha eigne namn, såleis Gråkyra i
beskrevet slik at det mest tydet på Parmelia, Tennesskardet, Kviteblikket i Småkuslet­
men da en prøve senere ble skaff et til veie, tene» (Syvde). Hvis det ikke dreier seg om
viste det seg å være Ochrolechia (Dalsfj.). - mineral, ligger det nær å tenke på Ochrole­
« Korkje, ein slags mose, brukt til heimefarge, chia eller Haematomma.
raudfiolett» (Volda). - «Ei kvit skorpe,
venteleg eit slags lav, som veks på berg, PARMELIA SAXATILIS (L.) ACH., FAR­
farga dei raudt i før i tida. Det f6r endå GELAV. Hele landet, mest på fjell og stein,
frammande folk og samla av dette slaget. Ho sjeldnere bark. - Er en av våre vanligste
mormor, gift i 1823, skrapa og seide so mykje og mest utbredte laver. Den har noe krusete,
av denne skorpa at ho kunde kjøpa seg ty til grenete fliker, 3-4 mm brede, som gror ut­
brurakjole for pengane» (Roan 1937). over til alle sider og bøyer litt opp i spissene.
Den har et karakteristisk rutenett på over­
Som det går frem av disse opplysningene, flaten, som er grå til brunlig. Undersiden er
har navnet korkje vært kjent på sine steder løst festet til underlaget, så at det er lett å
frem til i dag. Men på en del andre steder sanke den bare med hendene eller med en
enn de nevnte er det blitt overført til Par­ bordkniv ell. l.
melia saxatilis ( og iallfall i ett tilfelle til Den har to nære slektninger: P.sulcata
Cladonia pyxidata, korkje, Balestr.). Tayl., bristlav, som også er grå, men opp­
Letmose er et utbredt ord som nesten over sprukket på en litt annen måte, gror mest på
alt sikter til Parmelia, men det er sannsyn­ løvtrebark, men også stein. Og P.omphalodcs
lig at i eldre tider har det også stundom vært (L.) Ach., brun fargelav (øygardslav), som
brukt om Ochrolechia. er brun og gror på berg og stein, mest langs
Steinmåsså Dovre. Ble brukt til farging. kysten. Folk har neppe alltid skjelnet mellom
Som prøve ble forevist Haematomma ven­ disse artene. Innholdsstoff ene, som har bt'­
tosum. Dette skyldes antakelig en sammen­ tinget bruken, er omtrent de samme.
blanding med Ochrolechia. Begge artene er P. saxatilis har vært vår mest brukte far­
skorpeformete, lyse. geplante, lett å sanke i tilstrekkelige meng­
En opplysning av uviss verdi: «Bergdrå­ der, lett å bruke, og fargen, forskjellige sjat­
perne. Vokser på glatt fjell, Kvithammaren teringer av brunt, er holdbar. Ingen annen

1 5 3