Page 160 - Planter og tradisjon

dravle] man kunne tenke seg. Min mor, fra lensv. 1942; laven til mat mll. ha vært is­
Tørvikbygd, fortalte meg derom» (Jondal). landslav; det som mannen var ute etter, har
- Dravle som middel mot diarre (Kinsar­ sannsynligvis vært den eller korkje, Ochro­
vik), se nedenfor. - «Dravlamose er frem­ lechia tartarea, - hvis det i det hele ligger
deles brukt til dravle i Hardanger. 'Først noe til grunn for historien). - «En familie
vaskar og reinsar ein mosen i lunka vatn. fra Hardanger, bosatt pli. Voss, fortsatte li.
Deretter legger ein han i varmt vatn som er bruke mll.sadravle. Mosen blir renset med ko­
tilsett soda, ca. ½ spiseskjei til 1 liter vatn, kende vann og tilsatt søt melk som i noen
og vaskar han 2-3 gonger i lunka vatn. Ein timer i forveien er kokt inn og ved passende
kokar opp 3 1 nysilt mjølk og 3 1 separert tilsetning bragt til li. skjære seg. Tilsatte suk­
søt mjølk, og har i ½ 1 rensa mose. Dette skal ker etterpll.» (Voss 1940). - «Islandsmosen
koka ¾-1 time. Sli. skal dravlen blengjast. brukte dei til mosabreste, dei kokte han i
Til det brukar ein sur mjølk. Ein har pli. litt mjølk til han vart møyr» (Voss). - «Jeg
om gangen til mjølka (dravlen) delar seg. var med en gammel kone til fjells og sanket
Kokar ei kort tid. Litt salt etter behag.' De en hel sekk full, som ble brukt til dravle,
koker ofte slik dravle pli. seteren like før de overmll.te velsmakende» (Voss ca. 1920). -
drar til bygda, og tar den med i et spand «En 87 11.r gammel kar fortalte: 'Me plukka
for li. traktere hjemme» (Kvam 1938). - brødmose, renska han fint, og so kokte me
«Dravlemose kokte dei og hadde i supa» han i søt mjølk so han vart som eit supan,
(Lindll.s). - «Vart her kalla dravlemose eller og so 11.t me supandet.' Han vet ikke at de
fiskemose eller brestemose. Fram til 1870- brukte lut, de bare vasket den. Mosen ble
80 vart den koka i lag med mjølk til dravle nok helst brukt som mat i nødsll.r her i byg­
elder bresta. Bresta var ikkje• so fint namn den» (Aurland 1938). - «Brødmose ble
som dravle, men det var mykje brukt. Dette hentet pli. fjellet og lagt en tid i oskelut, tør­
hev eg ikkje smaka, men eg hev smaka ket, malt og blandet i kornmjøl og bakt til
same mosen kokt i lag med lutefisk. Mosen flattbrød eller man kokte graut av det. En
mll.tte leggjast i oskelut, so vart han koka i gammel mann har fortalt at han kan huske
lag med fisken. Mor koka mose og fisk so­ at hans bestemor samlet brødmose pli. sete­
leis, tvo-tri gonger, ikkje avdi me trong det, ren om sommeren, lutet den sli. den 'svall ut',
men avdi ho vilde me skulde læra li. bruka og brukte den til pli.legg pli. flattbrødklining»
mosen um det kneip» (Modalen; opprinnelig (Aurland 1941).
ble den visst «koka i lag med lutafisk for li. «Brømøssa bruktes selvsagt i 'nødsll.rene'.
drjuga fisken»). - «Matmosen var brukt til Jeg har hørt at finnerne for 30 11.r siden til­
mat i svoltell.ra 1800-1830. Fyrst luta dei satte kaffen av den, som 'auke', men nu er
han, etterpll. vart han turka og malen og det nok ingen som gjør det lenger» (Glll.mos,
blanda i mjøl som dei anten bakte til flatt­ 1948). - Fra Trøndelag er det tem:nelig
brød eller kokte graut av» (Røldal). - «Is­ vage opplysninger om bruk av denne laven
landslav finst berre pli. fjellet her. Ifjor su­ til folkemat «for li. dryga mjølet» i eldre ti­
mar koka dei mosedravle pli. ei seter her, men der (Meldal, Oppdal; Sparbu). - Beiarn, se
skikken skriv seg direkte fra Kvam. Nllr eg Gyrophora. - «Brukt som mat bl. a. i hun­
spør gamle folk om dei bruka mose til mat gersll.rene 1811-13. Ble renset, tørket, knust,
her i bygda før i tida, svarar dei ja. K va kokt i melk eller vann, og spist, eller som
slag? Alle svarar reinsmose. Men var her ibland med furubarkmel bakt til flatbrød»
ikkje meir reinsmose før enn no, vart ingen (N. Rana). - «Islandslav, brømos, oppheva­
feit av den. Eg tykkjer ikkje nokon her veit redes tørret til vinterbruk. Koktes med melk
skikkeleg greie pli. korleis mosen vart bruka til supa eller graut. Tørredes, maltes og bak­
før. Dei fortel om ein mann som fall utfor tes sammen med mel av 'guslll.n' til flatbrød.
og slo seg i hel i fjella her i 1817. Surne seier Grøt eller suppe av islandslav bruktes som
han skulle finna mose til mat, andre seier delikatesse og helsebot for maven i 1870-90-
han skulle plukka jamne til farging» (Ul- 11.rene» (N. Rana). - «I 1902 var jeg gjeter-

1 4 5

10 • Pl.1111l'I og. u;idisjon