Page 166 - Planter og tradisjon

ler sloe, eller kjørte den med hest. 'Løg' ble ker, så den ikke frøs fast til marken, og i så
kokt hver morgen av gjenten på garden. En stor haug som et passe lass, som så kjørtes
del garder henter enda gvitmøse til krøter­ hjem på · vinterføre» (Rennebu). - «Då ho
f6r, særlig på steder med kjørevei fra fjellet mor var ung, låg det of te reinsfinnar på
ned til bygden. Ellers ble det slutt for ca. 40 Bjørøya um vintrane. Dei hadde sagt at ein
år siden» (Uvdal 1941). - «De pella reins­ rein kunde leva når han fekk for kvar dag
mosen, så rista de'n opp og skjult'n og hadde so mykje reinsmose som ein kunde stappa i
mjæl på'n. Kuene likte'n godt» (Tjølling). ein våttatommi, tommelfingeren i ein vante»
«Krullemåse brukt meget til f6r sammen (Roan). - « Renmåsså ble samlet med hark,
med den grå reinsmåse» (Hjartdal: Tuddal). og det blir gjort enda. De bar den sammen i
- «Seint på hausten sanket de reinsmåse. passelige 'sæta' (såter) og kjørte på vinterføre
De brukte svære mengder av den, ga den hjem 2-4 sæte på lasset, 'ettersom korr tørr
sammen med hakka potetgras, som hadde som den e'. De satte en stikke med navn på
vært tørket på hesje» (Seljord). - «Måsse i hver såte. Måsså hadde de rett til å sanke
ble lagt i hauga på fjellet om hausten, på et overalt i Singsås, men i Haltdalen hevdet de
underlag av kvister. Det var felleseie, men eiendomsretten» (Singsås).
ikke offentlig almenning. Enten 'sloa' de den «Lynging og mosing brukes ikke her i
ned eller kjørte den på vinterføre» (Tinn). bygda og har sikkert ikke vært i bruk tidli­
«Budeiene sanket reinsmåse i fristunder på gere heller. Den rike myrslått har vært langt
sætrene om sommeren. Men om hausten reiste bedre og raskere» (Nordli).
karfolkene til fjells og sanket reinsmåse. De «I indre Kvænangsbotn var det meget ren­
bodde da flere dager i fjellet og bar mosen lav. Regnet som ypperlig f6r. Nå er det slutt
sammen i hellere hvor den lå tørt. Seinere med mosesanking. Før tok man den regel­
på hausten bar man så mosen heim i sekker. messig, med hendene eller med rive eller grev.
Reinsmåsen holdt man for god f6ring. Den Helst gikk mosen til kua, rå eller kokt sam­
ble kokt eller man slo kokende vann over men med annet attåtf6r. Den var for verdi­
den, og ofte blandet man den med potetgras, full til å bli gitt til sau eller gjeit. Flere
høyfræ, hestemøkk o. a. og ga kyrne det som steder regnet man med 3 sekker til en ku for
sørpe. Man sanket også mose om våren når uken om våren. Man ga den så meget mose
det var f6rknipe» (Aurland). for å holde den lengst mulig inne og ikke å
« T uppmåsså er mest brukt til f6r. Det er slippe den på groen om våren. Selv så elen­
denne kuene er mest glad i. Renlav brukes dige som beiteforholdene var, var det mange
også men det følger mer jord med den, og som forstod at det ikke var bra å la engene
kuene 'skrer' den. Blir sanket om høsten me<l beites om våren. Hvor man hadde folkemakt
jernriver, harker, kastes sammen i små hau­ til det, samlet man derfor allslags attåtf6r
ger, som igjen bæres i hop i lass. Disse kjøres for å unngå beiting» (Kvænangen).
spekt ned til gården; der hugges den i styk­ Til folkemat står reinlaven langt tilbake
ker, legges på hjellen (en forhøyning i fjø­ for islandslav, og den har sikkert vært lite
set) og gis til kuene når den er tint» (Glå­ brukt til dette formål (om verdien, se Krey­
mos). - «Fra Oppdal til oppom Kongsvoll berg 1917).
samler de mossa, 'ligg i mosfjell'. De samler Om forsøk på alkoholfabrikasjon av lav,
med en liten jernrive, en hark (dette ordet se artikkel av Høeg (i trykk).
blir også brukt i Rennebu, selv om det der Reinlaven har vært brukt litt til farging.
er omtrent slutt på mosesankingen). Innsam­ Fra Trysil finnes en opplysning om at den
lingen foregår på høsten, når mosen er passe ble brukt i 'pisseblått' omkring 1887-1890,
tørr. Den legges da i hauger og kjøres hjem men det må være feil. «Reinsmåse til å farge
på vinteren» (Oppdal). - «Rensmåsså (inkl. grått» (Drangedal). - «Olav Aldhus [Ål­
Cetr. nivalis) ble tidligere brukt meget til hus] fortel at dei henta reinmose ovanfrå
kreaturene, men lite i de siste 40-50 år. Ble fjellet der og nytta han til gråleg farge. Mor
sanket i hop i regnvær og lagt på noen stok- hans, Nikolaia Ålhus, var den fyrste som

1 5 1