Page 167 - Planter og tradisjon

tok til å lære framande å smette rosåklær på
nytt» (Jølster).
Å bruke reinlav til pynt, for eksempel i
vinduene, er formodentlig en relativt ny
skikk. (Om sanking av kvitkrull for salg, se
Høeg 1941.)

I den følgende oversikt over navnene er
ordet mose stort sett skrevet uten hensyn til
hvordan den lokale uttale er.
På de steder hvor reinlav er blitt brukt i
større utstrekning, blir den of te kalt bare
mose, - 'ligge i måsåfjell', 'måsåtak'. Ellers
brukes følgende sammensetninger: Fig. 24. Korkje, Ochrolechia tartarea, løsnet fra un­
Reinmose og reinsmose går noe om hver­ derlaget (berg). - Fotoavd. Mat.nat. fak., Blindern.
andre. Former med s er dominerende i T,
MR og Trøndelag, og blir ofte oppgitt også
annetsteds. Ren( s )- i strøk hvor dette stem­ Seljord ( «Ga en kraftig gul farge». Beskri­
mer med målføret. Reinsdyrmose eller -lav velsen tydet på Lepraria. En annen medd.
spredt og tilfeldig. Navn av denne typen sa det samme, men tilføyde: «Fargen er ikke
mangler helt eller nesten i AA, VA, R, Ho, stø»).
SF bortsett fra Bygland (reins-), Gjerstad
(do.); Suldal; Røldal, Vossestr.; Aurland OCHROLECHIA TARTAREA (L.)
(reins-), Kinn (do.), Vik (do.). Fra MR er MASS., KORKJE. Hele landet. - Denne
rens- eller ræns- notert diverse steder. ST og laven er en hvit (gulhvit, gråhvit), noe ujevn
NT vanlig. Leirfj., N. Rana, Nordvik, Rød­ skorpe, noen millimeter tykk. Den gror på
øy; Nordreisa. berg, og den kan løsnes med en kniv. Dette
Kumose notert bare fra Elverum, Enger­ har vært gjort i betydelig utstrekning her i
p
dal, Åsnes; Lom, Skjåk (pr.: C.al . ); Hem­ landet, fordi den har vært et viktig farge­
sedal (kyr-); Tjølling; Oppdal. Sikkert også emne. Den ga en vakker rød farge, som en
andre steder hvor den er blitt brukt til k.uf6r. ikke kunne få på annen måte. Den ble gjæ­
Kvitmose på Østlandet i stedet for eller ret i urin og formet til små kuler. Frem­
ved siden av rein(s)mose. - Gvitmøse Uv­ gangsmåten er godt beskrevet allerede av
dal. Christen Jenson i 1646 (1915:65).
Gråmose, spesielt for C. rangif. og silv., Foruten at den ble laget til hjemmebruk
Lesja. har ferdig gjæret korkje vært en salgs- og
Spesielle navn for C.alp. er: Tuppmose, eksportartikkel. Dette går formodentlig til­
Tolga, Åmot; Glåmos, Røros Is. - Ki1itkaur bake til middelalderen (Schiibeler 1886
Folldal; N. Fron, Ringebu, Vågå. - Kvit­ 1:215). Et visst lite usikkerhetsmoment kom­
krull Folldal; Dovre, Lesja, Lom; Oppdal. mer inn ved at ordet korkje stundom er blitt
- Krullemose Nes B (krula-); Hjartdal. brukt om den andre viktige fargelaven, Par­
Enkeltnotater: Stortopp Tolga (C.alp.). - melia saxatilis. Men dette er sannsynligvis
H usmøse Etnedal. - Dåkkemåså Brunlanes sekundært, og det er neppe grunn til å tvile
(C.alp.). på at de eldste oppgavene sikter til Ochro­
lechia.
LEPRARIA FLA VA ACH. - Denne pri­ Nedenfor er gjengitt de viktigste av de
mitive laven er et gult pulver på bergvegger, opplysningene som er innsamlet spesielt om
stundom over ganske store flater i skygge. Ochrolechia (se for øvrig avsnittet om Far­
Det er sannsynligvis den som har vært kalt: geplanter).
Jyvremjøl Drangedal (Tørdal), Rauland, «Steinmose til farging, raudt. Såg ut som

152