Page 169 - Planter og tradisjon
P. 169
Farge/av, litmose, Parmelia saxatilis. a. På bergvegg. Noe forminsket. b. Løsnet fra underlaget. Nat. st. - Fot. OAH
resp. Fotoavd. Mat.nat. Jak., Blindern.
fargeplante har holdt seg i bruk så lenge og fikk man av en grå mose som vokser oppe
med en så stor geografisk utbredelse, fra 0 'i bærja'» (Våle). - «Ymse slag steinmose
til Tr. - Noen eksempler: til farging. Johanne Nylænd var fra Rau
«Mose (lav) ble skrapt av fjellet. De land og budde her, og dreiv med plantefar
kjøpte kopparrøyk [ = sinksulfat] og la lag ging» (Rauland). - «Fjellmose til farging,
vis mose, stoff og kopparrøyk i gryta og måtte skrapes av fjellet med kniv» (Rande
kokte. Brun varig farge» (Askim). - «En sund). - «Her bruker dei litt mose til far
storbladet brun mose ble benyttet til hjem ging» (Bjerkreim, 1938). - «Nytta til brun
mevævede tøyer» (Kråkerøy). - «Bestemor farging av ull og garn» (Forsand). - «Til
brukte steinmåsså til farging» (Eidskog). - brunt: Grå mose i flak på steinane, kan tas
«Til brun farge skraper man kort grå mose av med hendene» (Nærbø). - «Til farging
av gamle stener, har dem i en lerretspose på brukte ein i gama! tid eit slag lav ein kalle
2-3 kilos størrelse, kokes opp i en gryte grudde, nærast brunlet» (Suldal). - «Eit
med vann; stoffet (eller garn, strømper) leg slag steinlita, grå mose, serleg å finna på
ges i og kokes til det har den farve en øns stein i urd» (Haus). - «Dei samla ymse slag
ker; man må røre titt og ofte. Dette er ægte mose. Steinmose, letemose, bruka dei å lete
og pent brunt» (Åmot). - «Mose på stein garn og tøy med. Det vart fin moselet, brun»
var brukt og er brukt enda til brunt» (Lom, (Masfj.). - « S teinamåse, so me bruk !eta
oppi. 1939). - « Til farging. Bestemor pella. tao» (Vossestr.; tao = av). - «Som gutter
måse» (Norderhov). - «Man kokte stein hadde vi 50 øre dagen for å hente steinmose,
møsin i vann, silte møsin fra, og kokte tøyet letamåse (Parmelia saxatilis), til private.
i kokevannet» (Uvdal). - « F ærjemåssa Den var alm. brukt serleg til farging av
brukt til mhsabront. Ble samlet. Svenskene barnestrømper og votter. I skolen merket vi
kom også og sanket den med seg» (Tjølling. en tilbøyelighet til å erte dem som hadde
Det var atskillig kontakt med Sverige i Tjøl 'måsaleta sokka'. Mosen brukes nu sjeldnere
.
ling, mest på grunn av steinindustrien. Like til farging av sokker o l . men har i den se
vel er det noe overraskende at svensker nere tid vært meget brukt til farging av ull
skulle komme og sanke en lav som også er garn til åklævev, en heimeindustri som har
så vanlig i deres eget land). - «Måsebront skaffa bygda stor inntekt til denne tid»
154
