Page 162 - Planter og tradisjon

hordland' ( «gamle folk»); Aurland. - Bres­ mer tilberedning enn nevnt). - « D ravle­
temose, fiskemose Bruvik, Jondal. mose, eit gulkvitt !avslag, serleg å finna til
Grisemose Lørenskog; Folldal, Løten, Try­ fjells. Brukt til folkemat, kokt i søtmjølk»
sil; Snertingdal, S. Aurdal; Hemsedal, Mo­ (Haus. Farge og voksested stemmer best med
dum, Nes, Norderhov, Sigdal, Y. Jg 0. C.niv., det øvrige med C.isl.). - Navnet
Sandsvær; Lardal, Tjøme; Kviteseid, Seljord; brødmose er også blitt oppgitt noen andre
Landvik; Bjelland. - Svinamose (til dels steder for denne arten, men angivelsene er
også grisa-) Fusa, Granvin, Jondal, Kinsar­ spredte og beror antakelig på forveksling.
vik, Modalen, Strandeb., 'Hardanger'. Det samme gjelder følgende: «Gulsjinmose,
Smittemose, i Østfold smitter-, Spydeberg, brødmose, brukes ennu av mange som til­
Varteig, Halden; Hurdal (smittmose); Gran; skudd til grismat, som kokes og blir da som
Andebu, Stokke, Våle. en sjele eller grøt» (Sollia).
Elsnever, æ{snever, kan være uttrykk for «Er heiskare enn Cladonia alpestris og
at man har syntes laven ligner elghorn, men skulle ikkje takast med til hjelpef6r» (Tyn­
kan også tenkes å være blitt overflyttet fra set). - «Brukt som kreaturf6r» (Lesja, pr.).
Peltigera aphthosa og Nephroma arcticum, - «Gulskinn kan dominere heilt i høgtlig­
som er blitt kalt elsnever, alvenever o. 1.; N. gjande måsåflyer, men ku og sau et ikkje
Fron, Ringebu, S. Fron, 0. Gausdal, Øyer. denne laven. Geita tar han og reinen er glad
- Elsmose Ringebu (antakelig Cetr. isl., sml. i han» (Lesja). - «I fjellet noko som heter
Nephr. aret.). gu/kaure, som er mindre verd som f6r»
Enkeltoppi.: Brennevinsmose Eidskog (se (Lom). - «Flatmåså var gammelt navn. Nå
s. 1 5 1 ). - Øre lav Grue. - Folkamose Voss. kalles den kumåså likesom Clad. rang. coil.
- Klomose Vossestr. (pr.). Blir om høsten samlet sammen med denne til
kreaturf6r. Ku og rein er huga på den»
CETRARIA JUNIPERINA (L.) ACH., (Skjåk, pr.).
EINERLAV. Vanlig på kvister av einer.
- Denne intenst gule laven, som svært ofte Gulskinn, gufskinn( s )mose Folldal, Sollia;
sees på einer, er blitt brukt til farging. «Var Lesja, Vågå; Oppdal (gau/-)-Gu!hø Kvikne,
salgsvare 1 8 59 til Oslo» (Lom). - «Ble brukt Tolga (og gaul-, gu{skrell), Tynset (gø{-),
til å farge ull gult» (Uvdal; også S. Fron; 'Øvre Østerdalen'. - Gulkaure Lom.
Rauland; Brekken, Budal). «Enmåssågølt var Gu/hauk N. Fron (oppgitt. i flere var.). -
fineste gult» (Soknedal). - «Gul mossa på Gu/møse Uvdal.
eneren er gulfarge hos finnan» (Tydal). CLADONIA PYXIDATA (L.) ACH. 0. A.
«Til å farge vakkert gult» (Skatval). ARTER, BEGERLAV. Vanlige, hele lan­
det. - De traktformete C.-artene, som fin­
Briskemose Rauland. - Enmose, -måsså, nes over alt på jord, berg, på tre og ved
Brekken, Budal, Soknedal; Skatval ( ein-). basis av stammer, er så pass eiendommelige
i form ( og i farge, når de har kraftig røde
CETRARIA NIVALIS (L.) ACH., GUL­ apothecier i toppen) at de vel har vært lagt
SKINN. Vanlig i fjellet, sjeldnere lavlandet. merke til og kan ha vært brukt som medisin
- Arten er noe mindre enn islandslaven og mot ett eller annet, men om dette er det lite
er gulhvit. I fjellet finnes den ofte sammen tradisjon tilbake. «Er medisin mot 'blåst'»
med reinlaven, men sjelden i slike mengder (Hurdal). - «Brukes mot sårke, vannblem­
som den. mer på kroppen» (Etnedal, se Linnaea) .
Opplysningene om bruk og brukbarhet av
denne arten er motstridende. «Der var noe Vondelpipe Hurdal; Etnedal (og elveld­
som het gullmåse. Skulle ligne på islands­ pipo; pr.: C.carneola). - Mora, åpen o,
måse. De hadde rømme på, da ble den reg­ Voss_ ( «Navnet kan henge sammen med
net som en delikat rett» (Vinje T: Grunge­ 'morhådn', hornet som de brukte når de fylte
dal. Skulle den bli delikat, ville det behøves i pølser»).

1 4 7