Page 161 - Planter og tradisjon
P. 161

gutt på en gård i Langvassgrenna. Da var jeg  - Et eks. på hvordan et legeråd som har fått
        med og leita mos til gamle Svend Pedersen,  godt ord på seg som help mot visse sykdom­
        Hammernes.  Han  var på den  tid  80-85  år  mer,  også  blir  tatt i  bruk på helt andre  in­
        og hadde vært blind i  en årrekke. Han for­  dikasjoner:  «Avkok  mot  hudsykdom,  et
         talte  oss  hvor  vi  skulle  finne  den  og  hvor­  kvakksalveråd» (Innvik).
         dan den så ut. Han sa den var så god til mat
         når den var kokt i  melk,  'og  så e  an  så  go   På  Østlandet  har  Cetr.  isl.  ofte  navnet
         før magen'» (N. Rana).                   smittermose.  Dette  henger  sammen  med  en
           Det  er  uvisst  når  og  hvor  islandslaven  gammel bruk i  forbindelse  med veving, selv
         først ble tatt i bruk som legemiddel.  I Skan­  om  de  også  hadde  andre  midler:  «Enkelt,
         dinavia var den apotekervare på 1 6 00-rallet  utvinna garn er vanskelig å bruke til renning
         og litt senere i  Tyskland og Sveits. I  Norge  (varp).  For å  få det glattere vred mor det i
         var  den  offisinell  1 8 54-1 895.  Det  er  også  byggvelling  med  litt  fett  i.  De  kalte  det  å
         uvisst om  folkemedisinens bruk av laven er  smitte.  Substantivet  var  smitte,  smitten»
         en følge av innflytelse fra skolemedisinen el­  (Spydeberg). - «Matmose,  smittemose,  til  å
         ler omvendt. Som et eksempel på hvor van­  preparere bomullsgarn»  (Gran). - «De koka
         skelig det kan være å  dømme om slikt,  kan  smitte i  veven  av  smittem/lsa»  (Andebu).  -
         nevnes  at  en  medarbeider  i  Bindal  skrev:   «Smit'tem/lsa ble brukt til å lage 'stivelse' av,
         «Islandsmosen  skal  vera  god  mot  tæring».  men  skulle  også  ha  vært  brukt  til  mat»
         En kunne lett ha kommet til å føre dette opp  (Stokke).  - «Kokes  opp,  blir  seig  som  lin­
         blant  ekte  folkemedisinske  kurer  hvis  han  frø.  Bruktes til grisemat og  til å  lime bom­
         ikke  hadde  tilføyd:  «Det  var  ein  doktor  ullstråd med.  Silte den bare fra»  (Våle).
         som sa dette » .   Likeens kan det en omreisende   Det finnes noen få opplysninger om at ar­
         kvakksalver forteller eller foretar seg, bli hus­  ten har vært brukt til  farging, - gult (Bjel­
         ket lenge, kanskje for generasjoner.      land).
           Selv  om  det altså  kan  være  uvisst  hvor
         gammel tradisjonen  er,  kan  nevnes:       Cetraria  islandica  kommer ikke inn under
           Som  middel  mot  tæring  er  utkok  blitt  det som i  norske målføre blir kalt lav,  men
         brukt.  N.  Fron,  Tydal  (  «men  ikke i  manns  er mose. I det følgende blir det ikke lagt vekt
         minne»),  Bindal  (se  ovenfor). - Mot  hoste  på hvilke varianter av ordet mose som opp­
         og  forkjølelse,  Gjerstad  (  «islandsk  mose,  trer på de forskjellige steder.
         bokkeblad,  hyllete»),  Tromøy  (  «Salvie  og   I  slandsmose  og  islandsk  lav  er  over alt å
         timiansthe samt islandsk mose kokt så lenge  regne som litterære, relativt nye ord, selv om
         i vann til det blev en seig, slimet drikk»), 0.  de er blitt ganske utbredt.
         Moland  (  «Islandskmos var der et  fjell  fullt   Matmose  Eidskog,  Kvikne;  Lesja,  Skjåk,
         av i  Haaveskov,  Tromøy;  er udmærket  for  S.  Aurdal,  S.  Fron,  Vang,  Vågå;  Flesberg,
         hoste, trækkes som the med litt raffinade i»),  Modum, Sigdal, Uvdal, Y. Sandsvær, Ø. Ei­
         Åseral  ( « Avkok  blandet  med  sukker,  helst  ker;  Hof,  Lardal;  Bø,  Hjartdal,  Kviteseid,
         brunt, og lakris, mot forkjølelse. Et par kop­  Rauland,  Seljord,  Tinn,  Vinje ;   Odda,  Røl­
         per om dagen, så varmt en kan tåle det. Blir  dal; Tresfj. ;   N. Rana.
         brukt  den  dag  idag»). - Mot  astma,  Etne­  Brødmose  Spydeberg;  Elverum, Engerdal,
         dal, Y. Sandsvær. - Godt for magen, Here­  Folldal,  Kvikne, Løten,  Ringsaker,  St.  Elv­
         foss ( «Godt for alt, serlig for magen » ) ;   Kin­  dal,  Tolga,  Trysil,  Åmot;  Dovre,  Etnedal,
         sarvik  (  «Dravlamosen,  luta,  vart  kokt  i  Lesja, N. Fron, Skjåk, S. Land, Vang; Nore,
         mjølk,  helst  raudkokt,  so  vart  mjølki  brest  Uvdal;  Bø,  Mo;  Aurland;  Glåmos,  Meldal
         med prim, slik mosen vart j!:Odt  blanda med  (sml  Nephroma   aret.),  Oppdal,  Tydal;
         dravlen.  Dette skulle vera eit framifrå mid­  Sparbu.
         del for laust liv » .   Men en enklere resept sier   Dravlemose  Fyresdal  (  «og  andre  steder  i
         bare:  «Kokt i melk og drukket sum medisin  Telemark» ) ;   Bruvik, Hosanger, Jondal, Kin­
         mot vondt i magen'); N. Rana (se ovenfor).  sarvik,  Kvam,  Strandeb.,  Ullensv.,  'Sønd-

         1 4 6
   156   157   158   159   160   161   162   163   164   165   166