Page 161 - Planter og tradisjon
P. 161
gutt på en gård i Langvassgrenna. Da var jeg - Et eks. på hvordan et legeråd som har fått
med og leita mos til gamle Svend Pedersen, godt ord på seg som help mot visse sykdom
Hammernes. Han var på den tid 80-85 år mer, også blir tatt i bruk på helt andre in
og hadde vært blind i en årrekke. Han for dikasjoner: «Avkok mot hudsykdom, et
talte oss hvor vi skulle finne den og hvor kvakksalveråd» (Innvik).
dan den så ut. Han sa den var så god til mat
når den var kokt i melk, 'og så e an så go På Østlandet har Cetr. isl. ofte navnet
før magen'» (N. Rana). smittermose. Dette henger sammen med en
Det er uvisst når og hvor islandslaven gammel bruk i forbindelse med veving, selv
først ble tatt i bruk som legemiddel. I Skan om de også hadde andre midler: «Enkelt,
dinavia var den apotekervare på 1 6 00-rallet utvinna garn er vanskelig å bruke til renning
og litt senere i Tyskland og Sveits. I Norge (varp). For å få det glattere vred mor det i
var den offisinell 1 8 54-1 895. Det er også byggvelling med litt fett i. De kalte det å
uvisst om folkemedisinens bruk av laven er smitte. Substantivet var smitte, smitten»
en følge av innflytelse fra skolemedisinen el (Spydeberg). - «Matmose, smittemose, til å
ler omvendt. Som et eksempel på hvor van preparere bomullsgarn» (Gran). - «De koka
skelig det kan være å dømme om slikt, kan smitte i veven av smittem/lsa» (Andebu). -
nevnes at en medarbeider i Bindal skrev: «Smit'tem/lsa ble brukt til å lage 'stivelse' av,
«Islandsmosen skal vera god mot tæring». men skulle også ha vært brukt til mat»
En kunne lett ha kommet til å føre dette opp (Stokke). - «Kokes opp, blir seig som lin
blant ekte folkemedisinske kurer hvis han frø. Bruktes til grisemat og til å lime bom
ikke hadde tilføyd: «Det var ein doktor ullstråd med. Silte den bare fra» (Våle).
som sa dette » . Likeens kan det en omreisende Det finnes noen få opplysninger om at ar
kvakksalver forteller eller foretar seg, bli hus ten har vært brukt til farging, - gult (Bjel
ket lenge, kanskje for generasjoner. land).
Selv om det altså kan være uvisst hvor
gammel tradisjonen er, kan nevnes: Cetraria islandica kommer ikke inn under
Som middel mot tæring er utkok blitt det som i norske målføre blir kalt lav, men
brukt. N. Fron, Tydal ( «men ikke i manns er mose. I det følgende blir det ikke lagt vekt
minne»), Bindal (se ovenfor). - Mot hoste på hvilke varianter av ordet mose som opp
og forkjølelse, Gjerstad ( «islandsk mose, trer på de forskjellige steder.
bokkeblad, hyllete»), Tromøy ( «Salvie og I slandsmose og islandsk lav er over alt å
timiansthe samt islandsk mose kokt så lenge regne som litterære, relativt nye ord, selv om
i vann til det blev en seig, slimet drikk»), 0. de er blitt ganske utbredt.
Moland ( «Islandskmos var der et fjell fullt Matmose Eidskog, Kvikne; Lesja, Skjåk,
av i Haaveskov, Tromøy; er udmærket for S. Aurdal, S. Fron, Vang, Vågå; Flesberg,
hoste, trækkes som the med litt raffinade i»), Modum, Sigdal, Uvdal, Y. Sandsvær, Ø. Ei
Åseral ( « Avkok blandet med sukker, helst ker; Hof, Lardal; Bø, Hjartdal, Kviteseid,
brunt, og lakris, mot forkjølelse. Et par kop Rauland, Seljord, Tinn, Vinje ; Odda, Røl
per om dagen, så varmt en kan tåle det. Blir dal; Tresfj. ; N. Rana.
brukt den dag idag»). - Mot astma, Etne Brødmose Spydeberg; Elverum, Engerdal,
dal, Y. Sandsvær. - Godt for magen, Here Folldal, Kvikne, Løten, Ringsaker, St. Elv
foss ( «Godt for alt, serlig for magen » ) ; Kin dal, Tolga, Trysil, Åmot; Dovre, Etnedal,
sarvik ( «Dravlamosen, luta, vart kokt i Lesja, N. Fron, Skjåk, S. Land, Vang; Nore,
mjølk, helst raudkokt, so vart mjølki brest Uvdal; Bø, Mo; Aurland; Glåmos, Meldal
med prim, slik mosen vart j!:Odt blanda med (sml Nephroma aret.), Oppdal, Tydal;
dravlen. Dette skulle vera eit framifrå mid Sparbu.
del for laust liv » . Men en enklere resept sier Dravlemose Fyresdal ( «og andre steder i
bare: «Kokt i melk og drukket sum medisin Telemark» ) ; Bruvik, Hosanger, Jondal, Kin
mot vondt i magen'); N. Rana (se ovenfor). sarvik, Kvam, Strandeb., Ullensv., 'Sønd-
1 4 6