Page 158 - Planter og tradisjon

som kunne, sluttet snart. Andre brukte det bredde ho føttene upp til kneet på døm, så
hele vår, sommer og høst 1918-1 919. Eldre hudi skulde verta sterk, og drog av sted på
folk, nå 70-80 år, forteller at i deres opp­ den 14 mil lange vegen over fjellet. Dei tok
vekst var det almindelig brukt i mange, med seg kvar si bør med granbork for å byte
mange heimer» (Trysil 1943). - «Min mor i korn, da dei ikkje hadde pengar å kjøpe
fortalte at hun som småpike hadde sett en for. Da dei kom heim att, verkte ryggen så
gammel kone som hadde gått og skrapet ilt etter dei tunge børene, sa han. Dei knuste
brømåsså av stener etc. som hun knuste, kornet saman med brømåså, nokre korn tii
malte og blandet i melet» (Løten; må vel ha ein full neva med måså, 'å det småkå så
vært C.isl. selv om den ikke egentlig 'skra­ godt', fortalde han. Tårene fall så titt da han
pes av stener'; kunne også være Umbilicaria). fortalde dette» (Skjåk 1938; pr. C.isl.) . -
- « Var et viktig middel til føde i matløse « lvl atmøse kokte dæ o stampa dæ o brukte
tider i gamle dager» (Åmot). dæ saman mæ mjøl ner dei baka flatbrød.
«I gamal tid blanda dei det i brødet» Mor, so va fød 1821, sa at dei brukte kløk
(Dovre; tidligere til folkemat også Ringebu (ung] hundørispe [Rumex longifoliusj so dei
og S. Fron). - «Til folkemat har brømøse knuste o hadde saman mæ denne matmosen
ikke vært brukt her siden 1860-årene. Mine o baka flatbrød ta di atve byggmjøl» (Vang
besteforeldre og andre i den tiden brukte litt 0 1938). - «Brødmøsin, ogso feilaktig
av den til blanding i maten. De vannet den kalla elvenevver, var mykje brukt i maten i
ut i vatn, malte den og blandet den med litt hare åra. Dei koka han ut med øskelut, etter
mel, bygg. Jeg har ikke hørt om at de brukte at den først hadde lege i vattn. Etter lut­
bare mose. De kokte den til grøt som de en­ kokinga vart den utvaska att, anten i v a ttn
ten spiste slik den var, eller de bakte grøten eller mjølk, so vart han so ein velling og
til flatbrød. Men de fikk 'brennsott', sure kunna blandast i både det eine og det andre»
oppstøt, av slik mat sier mor (84 år)» (Etne­ (V. Slidre. Hvis fremgangsmåten er riktig
dal 1938). - «Gamle folk veit å fortelja at beskrevet, må den ha fjernet det meste av
dei la mosen i askelut. Elles er nok fram­ næringsstoffene). - «Ble lutet og brukt
gangsmåten mest gløymt her i bygda, for både til brød, grøt og pannekaker» (Vågå).
e/snever har truleg ikkje vori bruka sidan i - «Har vore brukt i flatbrød. Laut lutes og
1830-årane» (N. Fron). - « lvl atmåså var skyles fleire gonger fyrr den kunde brukes»
brukt i gamle dage, når det var frostår. Da (0. Gausdal). - «I kornfatige år kunne
måtte dei opp på fjellet etter matmåså, som brødmåsin nyttast i brød. Vart luta, turka
vart lagt i lut eit par døger, og så vart den og male og blanda i brødmjølet» (0. Slidre).
turka, helst i sol og vind. Blanda saman med «Dei henta matmåsa og kokte den. Då
korn og malt til brømjøl. Dc:n vart brukt vart det eit seigt limaktig vatn. So hadde dei
mykje, for det var fleire frostår enn nå i sei­ i ei mjøldust og steikte vafler av dette»
nare tid. Det var mange frostår i fyrstningi (Modum). - «Brømose brukte dem til å
av fyre hundraåret, men verst i 1812, da blande sammen med mel og laga flattbrød av
var matmåså brukt i stor stil. I 1834-36 i 1812» (Nes B). - «Synes ikke å ha annet
var det 3 store frostår i trekk, da var måså navn enn måså, men er kjent, da den har
brukt av mange her i bygdi, likedan i Lom vært brukt i brød» (Norderhov). - «Ho
og Vågå. Mens eg var gutunge for over 50 bestemor hadde eti matmåsåbrø. Ho kunne
år sidan, hadde oss ein gama! husmann, fødd ikkje gå førbi fin matmåså i mirkantane
og uppale i Lom. Han fortalde meg um dei nå'o gjette, ana enn 'o tok me sei dei finaste,
harde froståri i 30-åri. Mor hans sat att med bare før å ha døm te å sjå på» (Sigdal). -
3 gutungar millom 10 og 16 år. Mori tok tvo «Her går sagn om at folk har spist den i
av gutane sine og reiste til Merok i Geiran­ trange tider. Den ble da først lutet i kald
ger etter korn, da dei var aldeles lenski for askelut, derpå vannet grundig, banket og tør­
korn. Armodi var stor, så mori ikkje kunde ket, malt til mjøl og blandet i vanlig mjøl
skaffe til rettes sko til gutane sine. Da kyru- for å drøye dette» (Y. Sandsvær). - «Mor

1 4 3