Page 157 - Planter og tradisjon

heller ikke til at det finnes andre skriftlige Det er imidlertid ikke bare som nødhjelp
belegg før 1700 i Norge. - På slutten av i trange tider at islandslav har vært spist i
1700-tallet og utover på 1 800-tallet ble det Norge. Tillaget på rette måte har den vært
i Norge drevet atskillig opplysningsvirksom­ regnet som en delikatesse, like frem til vår
het og propaganda for bruk av islandslav til tid, men dette er notert bare i Ho og Sogn.
mat. De aktive var dels embedsmenn, på - Eksempler:
eget initiativ eller på foranstaltning av re­ «Ble i trange tider brukt både som men­
gjeringen, og dels Selskabet for Norges Vel. neske- og dyreføde. Mor, 74 år [ 1 9 48] hus­
Ideen kan i det vesentlige ha vært basert på ker at ei gama! kone i hennes barndom for­
opplysningene i Eggert Olafssons reisebe­ talte at den store Rosenlundmåsan (400 mål)
skrivelse fra Island 1772, men kan også ha hadde reddet mange mennesker i bygda i
vært influert fra Sverige. Ett eksempel: 1812-14 fra sultedøden. Folk valfartet dit
Christen Smith, på sin fjellreise 1813, «be­ og plukket islandsk mose. Mange hadde opp­
nyttede enhver leilighed til at underrette til ½ mils vei. Mosen ble vannet og kokt til
hine Fjeldbeboere om Anvendelsen af flere grøt» (N. og S. Høland). - «I nødsåret
Lavsorter og Mosarter, især om Nytten af 1812 gikk folk fra Heradsbygda oppå Nord­
islandsk Lav til Brød istedetfor den skade­ hue, eneste snaue fjelltoppen i Elverum
lige Bark» (se også Blytt, Flor, Schi.ibeler [768 m], 3-4 mil fra Heradsbygda [25 km
o. fl.). i luftlinje] . 'Det skulle ha vøre rent ille å
Som et eksempel på regjeringsinitiativ kan nevnes : sitt på et følje med utsvultne menneskjer,
Det Islandske Literatur-Selskab sendte 1 7 8 1 et ut­ med n frøsin Per og n hølsvultin Tor i spis­
førlig svar på et spørsmål fra kanselliet i København. sen, som kom frå Heradsbygda og skulle
Dette ble trykt i Trondheim i 1 7 82 (se litt.fort.) og oppå Nordhue etter brømåsså. Døm måtte
(i følge Kristian Nissen, brev) «tilstillet amtmændene
i stiftet i særtryk til fordeling med opfordring til at gå flere i følje for itte å resikere at nåen vart
søge dette 'fjældegræs' bragt i anvendelse ogsaa i attliggendes' fortalde en gamal mann» (El­
Norge» . Nissen fant at denne trykte 'Underretning' verum; også i Eidskog 1812-14, i borke­
med følgeskriv ble fremlagt på tinget i Alta 1 8 / 1 1 brødet). - «Før brukt til flatbrød» (Enger­
1 7 82. At dette har hatt noen praktiske følger er helt dal). - « Ø re/av (ja, vi kaller den så her)
usannsynlig, i allfall når det gjelder Nord-Norge.
( ' bruktes i barkebrødstiden; det ble bedre
Propagandaen for islandsla ven fortsatte smak på barkebrødet da. Vi hadde hjemme
inn i 1900-tallet. En «Brødmose-Soupc» på på Lindtorpet en gammel budeie som vi
Grand Hote! i Oslo er omtalt i Morgenbla­ kalte Pig-Anne fordi hun tjente som pige all
det 26. april 1906. Under første verdenskrig sin tid. Hun var av den innvandrede finske
ble senere professor Bernt Lynge av departe­ stammen Karvainen, hun døde for 35-40
mentet bedt om en uttalelse om hvorvidt is­ år siden. Hun husket nødårene 1835 og 1854
landslav kunne bety noe som matkilde; han og at de brukte slik lav i barkebrødet, den
konkluderte med at mengdene· var for små ble tørket og malt på de små bekkekverner»
og arbeidet ville bli for stort til dette. - Det (Grue 1939). - «Brukt i hardåra å blanna
finnes en betydelig tradisjon om at denne ti barkbrø» (Kvi kne) - « Brømåsa til vafler.
laven er blitt brukt som matemne i hardår. Ble lutet omtrent som når man luter tørr­
Det er umulig å si om slik bruk er resultat fisk, helst i lut av bjørkeaske» (N. Odal).
av den nevnte propaganda på 1700- og - « Brømose fins i nokså stor mengde og
1800-tallet eller om den er uavhengig av har gammelt attende vært brukt til blanding
denne, men bruken virker iallfall helt sted­ i mel. Jeg har selv spist kake av brødmose»
egen og like gammel og 'ekte' som bruken av (St. Elvdal). - «Så sent som i 1918-19 ble
bark. Wille (1786:116) forteller fra Seljord den brukt som iblanding i brødmjølet. Fram­
om Lichen islandicus, Jeitebrou, at «adskil­ gangsmåten var: Skylling i koldt vann. Lut­
lige bruge den til Meel». Han beskriver frem­ vann i flere døgn ( omtrent som til tørrfiskj.
gangsmåten og tilføyer: «Blandet med Rug Kokt. Knadd direkte i brøddeigen. Dette
giver det et sundt Brød og god Grød». blandingsbrød smakte temmelig beiskt, så de

1 4 2