Page 156 - Planter og tradisjon
P. 156
sedal). - «Grisemose har nok vært brukt til for at der mange steds er rikelig av C. is
f6r innpå skauen» (Lier; også Nes; Norder landica, og fra R ingen.
hov, «især 1 1 nder krigen»). - «Grisene hadde «Mose var aldri sanka til f6r, anna fiske
man alltid med på setrene om sommeren, og mose eller brestemose (islandsk lav), sumtid.
budeiene sanket da matmøse og la den en tid Dei koka han, berr eller i lag med mjøl. Når
i oskelut så den 'svall ut'. Slo så sur mjølk dei kokar fiskemosen, løyser han seg upp og
eller myse over den og ga den til grisene, som det vert 'dirre' (gele) av han. Det vart halde
trivdes godt og ble feite av denne kosten» for gasta grisamat; men mosen var sein å
(Uvdal). - «De pella mykje grisemo�e på henta og lang veg å bera» (Bruvik; til gris
fjellet før, helst folk fra mindre gårder. Det også Fusa; Kinsarvik; Kvam, «for 30 år si
er mest slutt nå» (Y. Sandsvær; også 0. Sands dan», dvs. ca. 1 9 20). - «Dei fylte mosen i
vær, «blir sanket»). - « M atmose vart pella tunnor, slo kokande vatn på, og let det
med hendene. Ein tok ½ sekk eller så om standa frå kvelden til morgon. Ga det med
1
gangen, eller som det passa i bryggepanna. litt mjøl, poteter o. a. til kyr. Slutt før 9 30»
Alt vart kokt i ein gang saman med havre (Modalen). - «Til grisemat har grisemosen
mjøl så det vart ein stiv, fast graut. Det vart vori brukt heilt fram til notida, serleg i ok
så bløytt opp ein passelig porsjon til kvart kupasjonstida. Han vart kokt saman med
mål. Når koka var oppeten, drog ein ut for mjøl til graut. Ikkje til andre dyr» (Røldal).
å få nytt. Det var god grisemat» (Ø. Eiker). - «Når det er turt i veret kan ein ikkje ta
- « Var bruka til f6r for naut og til dels den. Er vanskeleg å sjå når ein ikkje kjenner
ennu for svin» (Andebu). - «De har brukt han godt» (Strandeb., til svinef6r). - «Svi
mye grisemose til gris, kokt med havremjøl namose brukt til griser og høns, kokt. Dy
til graut» (Hof V). - «Utover sommeren rene liker den alltid med det samme» ('Hard
ble det tidligere brukt mye matmose til gri anger').
sene. Det var nærmast eit naudf6r, folk såg Som det sees, er det helt overveiende gri
på det som ein raritet» (Lardal). - « G rise sen som har fått dette tilskuddet til sin meny,
mose og løv ble sanket inn selv under siste sjelden kuene, og bare en gang er høns nevnt
krig» (Tjøme). - «Margit Rønningen hadde (storfeet har i fjellstrøkene fått reinlav, se
no måsæ ho brukte te grisen. Han blei så feit Cladonia rangiferina). Folk har regnet la
å fin atte» (Våle; også Tjølling). ven som god grisemat, men den skaff et for
«Koka grisegraut av matmose. For til meget arbeid. Opplysningene om at den har
kuene med» (Bø). - «Brukes meget til gri vært brukt, er konsentrert om Østlandet og
sef6r» (Hjartdal: Tuddal; grisemat også Mo, T samt Ho, mens de er ytterst sparsomme
«vart koka i vatn»). - «Islandsmose og sær i AA og VA (til tross for at islandslav er
lig reinsdyrmose blev hentet i massevis til rikelig mange steder der) og mangler helt i R.
f6r, til grisene og til tøise for kuene når det Heller ikke har den vært brukt i ST og vi
var lite f $r» (Kviteseid: Brunkeberg). - dere nordover, sikkert fordi den forekom
« M atmose ble sanket ·som f6r til gris og ku mer i langt mindre mengder i de nordlige
her, i Vinje og ellers i V. Telemark» (Rau delene av landet enn sørpå.
land, til gris også i nyere tid). - «Grise I tidligere tider er islandslaven også blitt
møse, til kreaturf6r var han, og er, til dels brukt til folkemat under uår, krig og andre
nytta (gris, kalv). Me kokar han saman med ulykker, og på sine steder også i normale år.
mais til grisegraut» (Seljord: Langlem). - Det er uvisst hvor langt tilbake dette går.
«Grisemose samlet vi en masse av i min barn På Island må slik bruk ha vært helt vanlig
dom og ungdom. Stappet full en stor gryte, så tidlig som på 1200-tallet, idet lovboken
kokte den og ha på nogen mjølnever. Det J6nsb6k setter gros, lav, i klasse med bær, -
var god grisemat» (Bjelland). - «Er iallfall en fikk ikke sanke og bringe den med seg fra
før blitt kokt sammen med avfall av vmse annen manns eiendom uten tillatelse. De
slag til grisegraut» (Åseral). - Fra Agd.er er samtidige norske lovene synes ikke å nevne
det ellers ytterst få opplysninger, til trots lav. I sterk motsetning til Island later det
1 4 1
