Page 155 - Planter og tradisjon
P. 155
ge samler den til grisene, som blir feite tå
den» (Eidskog). - «Vanleg å plukke brød
måså til grisef6r. Nå [1948] koker dei han
saman med poteter eller ymse grønt og jev
ner på med mjøl til ein tjukk graut. I siste
verdskrigen var det fæl rift etter brødmåså.
Dei forte! at folk kom heilt fra Hamar til
moane rundt Elverum og plukka brødmåså
til grisef6r» (Elverum). - «Brødmåså har
vært ansett for å gi mye og feit mjølk. Men
sjelden anvendt» (Elverum). - «Det var
sanka mykje grisemose, som dei koka graut
av, med mais på, til grisen. I mine barneår,
1900, var eg med og plukka grisemåså»
Fig. 2 1 . Island l av, Cetraria islandica. I forgrunnen
s
reinlav. (Folldal). - «Brødmose, som helst vokser på
'tukkmyr', ble kokt til grøt for griser. Til
i slike masser som reinlaven. «Meget brukt dels brukt enno» (Engerdal ca. 1964 ). -
som brensel av folk som ferdes i fjellet. Yp «Brødmåsså og blekk [Calla palustrisf kokte
perlig til kaffekoking» (Oppdal). dei åt grisen» (Løten). - «Brødmåsså, mye
«Det er mykje g r åskjegg i fjellom her, kokt med mjøl og gitt til grisen» (Tolga). -
men få tek han når det er annan mose å «Det er vanlig å sanke b r ødmose til grisen.
finne. Rekna for svært dårleg f6r. Det er Ble kokt» (Trysil; til gris også Tynset,
berre geita som et gråskjegg» (N. Fron). Åmot). - «Det hender endnu her at folk
bruker b r ømøse til kreaturf6r» (Etnedal;
Blåhø Tolga. - Blåmåsså Oppdal. iallfall tidligere også Dovre). - «Nå berre
G r åskjegg N. Fron, Ringebu. - Trollskjegg til krytyrføde, helst svin» (Ringebu; som
Hjørundfj. (helt uvisst). grisef6r i O også nevnt i Snertingdal, «nå i
A
Om andre . -arter, se Usnea. k r isetider»; S. Land; S. Fron, «ikkje mykje»;
Vang, Ø. Slidre). - « Æ !snæver ble brukt til
CETRARIA ISLANDICA (L.) ACH., IS grisef6r, især på setra» (Øyer).
LANDSLAV. Hele landet, men sparsom «Koka saman med mjøl til grisen» (Fles
mere i Nord-Norge enn sørpå. - Ved siden berg). - « G risemose var det vanlig å sanke
av den hvite eller gråhvite, fingrenete rein til grisen med han var på s t ølen. Nytta sa
laven er islandslaven den best kjente !avar man med kvitvierlauv som syrpef6r» (Hem-
ten hos oss. Den er lett kjennelig, opprett,
1-2 cm bred, kruset og litt grenet, brun,
st v og h a r d når den er tørr, men m y k når
i
den er fuktig; den gror i flate eller noe hvel
vete tuer, 'kaker'. Den inneholder mindre av
bitre lavsyrer enn f. ek . reinlaven, men be
s
tydeli g e mengder (det angis opptil 70 °10) av
lichenin , et karbohydrat som løses i kokende
vann og ved a v kjøling stivner til gele . Det er
lett fordøyeli g ; men laven er et ensidi g næ
ringsstoff, u t en protein . Disse egenskapene
har i det vesentlige betinget den bruken som
folk har gjort v islandslaven.
a
« U nder krigen ga de den til grisen » (Spy
deberg : likeens Hurdal) . - « G risemose blir Fig. 22. Islandslav, Cetraria islandica. Omtr. nat. st.
sanket ti l hjelpef6r» (Lørenskog) . - « M an- - Fotoavd. Ma t.nat. Jak., Blindern
1 4 0
