Page 154 - Planter og tradisjon
P. 154
pr. Rh. palm). - «Sauesol!, kring 20 cm som gjør dem brukbare til folkemat, kreatur
lang, mørk, rødbrun, myk, silkeaktig. Den f6r, farge, legemiddel, eller fordi et eller an
driver til lands sammen med soll / Lamina net eiendommelig trekk ved utseendet har
riaj, og sauene er overlag huga på den» (Bø talt til fantasien og ledet til medisinsk bruk
N). - «En liten sterkt rødfarga tang, som etter sympatilæren eller til overtro.
sauene er svært glad i. Jeg liker også å tygge Stort sett blir det i den folkelige termino
på sol( når jeg er i fjæra heime» (Elsfj.). - logi ikke gjort skille mellom mose og lav, -
· «Brukes som kreaturf6r og skal være særlig alt er mose. Ordet lav (ofte n., ellers m.) la
melkebefordrende. Den snylter på Lamina ter til å være gammelt og stedegent på Øst
ria-stilker og forekommer forholdsvis spar landet og i T, dessuten i Trøndelag, iallfall
somt» (Røst). - «Soll forekommer ytterst de østlige deler; også notert fra N. Rana og
sparsomt her. Det har 1 0 a 1 5 cm lange, Bardu (samt isolerte oppgaver, som kanskje
mørkegrønne papirtynne blad [ algen kan bli bør verifiseres, fra Bjerkreim og Balestr.).
grønnaktig når den vokser høyt i fjæra J . 1 Selv i disse strøk later det til å gjelde bare
Finnmark, særlig i Porsanger, vokser det for arter som gror på trær og bergvegger,
meget av den sorten og er et ypperlig f6r helst slike som henger fritt ned, mens arter
stoff, som kraftf6r» (Salangen) . - «Tang som islandslav og reinlav blir kalt mose.
benyttes til f6r, hovedsaklig til sau, og kal Noen eksempler (se også Usnea) :
les for sål!. Den er tynn, småbladet, vokser «Navnet lav gammelt og ekte» (Oslo:
på stenbunn, nærmest ved laveste vannstand» Sørkedalen). - «Ordet lav nyttes om slikt
(Hasvik). - «Får og gjeiter liker den godt, som gror på trærne, skjeggelav, granlav»
og man ser disse ved fjære sjø, selv om som (Elverum) . - «Lav, helst grån/av, ålment
meren, på de ytterste bergodder, og de for kjent i målføret» (Seljord). - « [Blir ordet
syner seg godt. Den tid tang og tare benyt lav brukt i målføret?] Ja. Det er særlig to
tes til f6r, får lammene såll, såfremt den kan slags lav me kjenner til. Reinlav, som det
skaffes» (Måsøy: Gåsøy, pr. Rhod. ; man veks litt av på surne høge nutar, og eit lav
kunne ellers tenke at denne oppi. gjalt Pelv.). eller mose som veks på bjørketrei i fjell
lider. Skogen kan verta heilt grå av dette
Soll (evt. med U) Balsfj . , Hillesøy, Salan lavet. Ved stølen vår er det ei lid som heiter
gen; Hasvik, Kjelvik, Lebesby, Måsøy. - Lavli, og det er dette lavet som hev gjevi lidi
Raudsoll, rød-, Hillesøy, Tromsø. - Søl namn» (Bjerkreim) . - « Lav på trær, måse
Bodin (pr. Delesseria sinuosa og Odonthalia på stein» (Balestr.).
dentata). - Sauesol! Bø N. Lav er omtrent bare Usnea og Alectoria.
Smalatare Nærbø. - Blom Røst. F. eks. Parm. sulcata på trær blir regnet som
mose. - Ordet bjørk/av blir brukt. Gadd
mose blir beskrevet som «et lav som vokser
I V . LAVER på tørrfuru» (Brekken). - « U snea og Alec
toria kalles lav, sjeldnere granskjegg. Uvisst
Selv om lavene er dobbeltorganismer av sopp om det siste navnet er eldre. Nøtteskriken
og alge, utgjør de en særpreget plantegruppe. kalles 'lavkjoks' » (Malvik). - «Lav brukt
De skorpeformete er tett fastvokst til under om skjegg på tre» (Singsås; Nordli). - « M ed
laget - stein, tre og annet - og lar seg van lav - granlav, førelav, bjerkelav - forståes
ligvis ikke løsne. De sees over alt i naturen, noe løst der beveget seg, 'det lavet av det'»
men for folk flest utgjør de en del av det (N. Rana). - Nordligste notat er fra Bardu.
substratet de vokser på, og egne plantenavn
får de ikke. Annerledes med de større artene ALECTORIA OCHROLEUCA (HOFFM.)
som botanikerne kaller blad- og busklaver. MASS., GRÅSKJEGG. Vanlig på marken
De gjør seg ofte sterkt gjeldende i naturen, til fjells. - Denne stive skjegglaven, gulgrå
og en del av dem har funnet praktisk anven med mørke spisser, ligger på marken i høy
delse - enten på grunn av innholdsstoffer fjellet og er svært vanlig, men opptrer ikke
1 3 9
