Page 153 - Planter og tradisjon
P. 153
Trollspy. Navnet har visstnok vært ut RHODYMENIA PALMATA (L.) GREV.,
bredt, men er bare notert fra: Gjøvdal; Hor SØL. Hele kysten. - Rødalge, inntil 20-25
dabø. - Drøgspy N. Vågsøy ( «Draugspy. cm lang, med et stilkformet basalparti som
Møtte ein dette, tydde det ulukke. Har høyrt går over i et flatt blad; dette vider seg mest
namnet heime i barndomen» ). ut som en trekantet kile, noe fliket, sjeld
nere avrundet; mørkrød. Den gror på berg og
stein eller på grove stengler av brunalger,
PELVETIA CANALICULATA (L.) ofte opp mot lavvannsgrensen, men kan også
DCNE. ET THUR., SAUETANG. Fra gå ganske dypt ned.
Finnmark til Egersund. - Denne vesle lys Søl har en god smak, tåler å tørkes, taper
brune algen gror som tette dusker, 5-10 seg ikke ved oppbevaring, men blir snarere
(- 5 ) cm høye, i et markert belte på berget bedre, fordi den skiller ut et søtt stoff.
1
like under flomålet, så høyt at det kan bli Mangesteds er det lett å sanke den. Alt dette
liggende tørt i 24 timer hvis det er liten flo. har gjort at den er blitt spist av foik, og
Fordi den gror så høyt, er den lett tilgjen det sikkert i meget lange tider. Sagaens vit
gelig, og øyensynlig er den også velsmakende nesbyrd (Egil Skallagrimson) viser at den
for husdyrene. Derfor er den blitt sanket til på Island ble regnet som en delikatesse. Mid
f6r (se s. 1 2 9 flg.), særlig til gris og til dels delalderske lover vitner om at søl var et
til sau. Men sauene, som gikk ute om vinte vanlig og viktig matemne og at eiendoms
ren i kystdistrikter, fant ofte selv veien ut retten til voksestedene måtte vernes. På Is
på berg hvor de kunne beite av den tette tan land fortsatte bruken av søl til frem mot
gen. nyere tid.
Siden søl spil te så stor rolle på Island i
Det vanligste navnet er sammensatt med sagatiden, skulle en vente at utvandrerne
forledd som sikter til bruken som grisef6r. hadde hatt skikken med seg fra Norge. Men
Purke- eller porktang ( p ), grisetang ( g), svi her finnes ingen skriftlige vitnesbyrd om
netang (s): Bolsøy(p), Eresfj. Vd. (p), Ha slik bruk fra sagatid eller middelalder. Det
ram (g), N. Aukra (p), Sande (g), Straums er tenkelig at skikken å spise søl er kommet
nes (g), Veøy (p), Volda (g); Hitra (g), til Island fra Irland, eller den er oppstått
Roan (p, g); Otterøy (p); Brønnøy (g), Døn lokalt.
nes (s), Leirfj. (g), Lurøy (g, s), Nesna (g, s), Opplysningstidens forfattere later ikke til
Rødøy (g, s), Sortland (g), Træna (s), Tysfj. å nevne noe om at arten ble spist i Norge,
(g), Vega (g), Vevelstad (g). så hvis den her har hatt noen praktisk verdi,
Sau(e)tang Tustna; Agdenes, Hitra, N. må dette ha vært før 1 7 00-tallet, og det har
Frøya, Stjørna ( «vanligst, men også sau vi altså få eller ingen belegg for.
dopp, spænnatang»); Andenes, Lurøy, Sort Norsk uskreven tradisjon synes heller ikke
land; Lenvik. å ha bevart noen minner om at R.palmata
Soll (sml. Laminaria og Rhodymenia) har vært brukt til menneskeføde. Ordet søl
Bremanger ( «lang vokal mellom o og å» ), eller soll er nok blitt bevart som navn på
Eikefj. (do.), Kinn, N. Vågsøy (og grisesol), noen alger, men det er stort sett gått over på
Selje (lang å), Vevring; Vanylven (sål(); andre arter (se Laminaria og Pelvetia). Bare
Øksnes. i få tilfelle, alle i Nord-Norge, er navnet
Noen av de navnene som mest hører til blitt påtruffet i forbindelse med Rhodyme
F.spir, blir på noen steder brukt om Pelv. nia (og muligens andre rødalger av samme
can. : Småtang Hitra, N. Frøya, Roan; Leka. størrelse).
- Kaurtong (-tang) Herdla; Rødøy. - Sauene tar gierne denne algen, men det er
Krølltang Vikna (kryll-); Tysfj.; Salangen. bare ved lav fjære at de selv kan få tak i
Rutang Askvoll, Solund. den. « Tunne raude blokker som smalen
Enkeltoppi : Kuritong Austevoll. - Berg gjerne tek og et. Veks på botnen eller på
.
tang Fræna. - Skjeggtang, se Chondrus. tongellen av bladtaren [Laminaria] «(Nærbø,
1 3 8
