Page 152 - Planter og tradisjon
P. 152
Vanleg skråma, med tunne stylkjer og lange forledd som tare- eller skråme-. Mer spe
blad [ tegning viser L.dig.] og stannarskråma, sifikt er tange!, m., eller tongl, tongjel, som
med tjukk stylk som kan vera over 1 m lang. bare er notert fra strekningen fra Lista til
Den står oppetter, og på undervasskjer stikk Mosterøy og Skudenes, til dels med tare
planten gjerne over sjømålet i fjæra sjø og foran. - Kurv Haram ( «Er gamalt namn
svagar fram og attende i sjødraget[L.hyp.]»), på tarestilk her. Det har visseleg ikkje sa
Masfj. ( «Skråme, f., er einårig, byrjar vekse manheng med pylse, for kurv-namnet på
i februar. Dei trur den veks best i regnver» ), pylse er ikkje i bruk her. Det vert dels bruka
Os, Strandeb.; Bremanger (bare notert i for om heile planten og, både stilken og bladet»).
men skråmelegg), Kinn (skråmetare, beskre - Kurvtare N. Aukra (korv-). Navnet (kur
vet som L.sacch.); Hillesøy. vetare eller stokketare) er også nevnt fra
Skråp(tare), visstnok alltid S.sacch., Hil Sunnmøre av Strøm (1772:93).
lesøy, Måsøy, Skjervøy, Tromsø; Kjelvik,
Lebesby. - Stråktare 'Møre' (L.dig. «Vok
ser likesom trolltaren på steder som er ut LITHOTHAMNION OG LITHOPHYL
satt for dønninger fra havet. Stråktaren er LUM. - Langs hele kysten, men især nordpå.
smekrere bygd enn trolltaren og beveges sta - Disse røde korallformete kalkalgene vok
dig av stråket, dragsuget»), Smøla (L.dig.). ser som skorper eller grenete legemer på
Soll. Ordet brukes forunderlig nok dels berg og stein, eller de kan ligge løst på bun
om disse store brunalgene og dels om temme nen, unntaksvis helt ned til dyp av 45 m
lig små rødalger ( Rhod.), og en sjelden gang (Oslofj.). Fiskerne nordpå kjenner dem, og
om andre. Bø (oppgitt for L.dig. og hyp.), de liker dem ikke hvis de finnes på steder
Flakstad (bladsol!, L.dig. og hyp.), Hol, hvor det blir fisket etter flyndre, fordi gar
Røst ( «De store mengder L.-blad som driver nene kan bli revet i stykker (ruggelbotn,
på lancl utover året, kalles her for sål! » . Pr. Finnmark). - «Rugge[ er vort eneste og i
L.dig ; med prøven ble navnet oppgitt til almindelighet brukte navn på de røde kalk
.
søl), Værøy, 'Lofoten'; Helgøy («Soll om alger. Det er en stor plage å få dem i flyndre
krøtforf6r, helst L.sacch., men også F.serr. og andre garn, og de er da særdeles lite vel
o. a. Skal også gjelde for Hillesøy o. a. st. i sett. Men også tildels kan man høre navnet
Tr»). - Søl Herøy (L.dig.), Leirfj., Nesna rugge! anvendt på det som jeg og mange an
(pr. L.sacch.), Rødøy (og tarsøl), Træna dre kaller beinved, Lophelia, som også er lite
(skal også gjelde Lurøy og Dønnes), - Hes ønskverdig i uer- og storseigarn. En fiske
tesol! Værøy (L.dig.). plass vestom Rødøy heter Ruggelsbakken,
Enkeltnotater: Prestekrage Lista (L.sacch.). antakelig fra forekomst av Lophelia» (Rød
- Krølltang Randesund (L.sacch.). - Bren øy, Edv. Havnø. Mens kalkalgene sjelden
netare Nærbø. - Skrumletare Nærbø (pr. fins dypere enn 40 m, lever korallen lophe
L.sacch.). - Skrovtare Bremanger. - Stu lia vanligvis på dyp mellom 250 og 1 0 00 m).
tare Kinn. - Skråtare 'Haugesund og om
egn'; Solund. - Verling Haram (Beskrivelse Rugge! Roan; Ofoten; Tromsø; Sørøy
stemte med L.hyp., men senere: «Bladtare, sund ( «og ellers i Finnmark»). - Råggel
fleire arter, kallast her også verling, men Trondenes; Kvæfj. - Ry[ (zoologen C.
visstnok ikkje før det er løsreve og lagt opp Dons kjente ordet nordfra, uvisst hvor. Se
i fjøra av storm og straum» ). - Skinnbrok Dons 1 9 44:71. Sml.stedsnavnet Rylstranda
tare Haram ( «breie blad»); 'Trøndelag' i Stjørna).
( «Stiv stilk, bredt blad, hjerteformet ved
grunnen»). - Drautare Vega (L.dig.). NOSTOC SP., GLYE. Blågrønnalger på
Lav Nesna («Vanlig om tareblad som er jord, også i fjellet. Når kolonien er tørr, er
oppskyllet og bleket på stranden, og som den en mørk, nesten svart skorpe, som kan
sauene gjerne spiser.» Pr. L.dig.). være håndstor og mer. I fuktighet sveller
Stilken på L. kalles of te leggen, evt. med den til en stor geleklump.
1 3 7
