Page 151 - Planter og tradisjon

fra toppen av stilken. Rester av det gamle (L.sacch.); Leka, Vikna; Brønnøy, Lødingen,
bladet blir sittende en tid på spissen av det Nesna (pr. L.sacch.), Rødøy (oppgitt om
)
nye, men blir etter hvert slitt bort. L.sacch.), Øksnes («lang som kutaren,glatt» ;
Vi har tre vanlige arter: Berg (og Torsken), Hillesøy, Skjervøy,
L. digitata (L.) Lamour, fingertare. Stilken Tranøy, Trondenes, Tromsø (L.dig. og/eller
omtrent meterlang, bladet det samme eller L.hyp.); Hasvik, Lebesby.
noe mer, og nesten like bredt, oppdelt i fli­ Geittare Haram; Kjelvik, Lebesby (iden­
ker. Den gror ofte så høyt at den blir tørr­ tisk med hestetare). - Grisetare, notert
lagt ved fjære sjø, men oftest i noe dypere spredte steder og i noe uviss . betydning
nivå og har vært funnet ned til 24 m. Hele (Tustna helst L.sacch., brukt til grisefor). -
kysten. Svintare Vega.
L.hyperborea (Gunn.) Fos!. (syn. L.clous­ Trolltare, gjelder normalt L.hyp., N.
toni (Edm.) Le Jol.), stortare eller stokktare. Vågsøy; Kornstad; Agdenes, Bjugn, Hitra,
Stor og grov, stilken kan en sjelden gang bli N. Frøya, Roan; Otterøy. - Stokktare N.
5 m lang og 8 cm tykk, og er langt mindre Vågsøy, Selje (oppgitt for L.dig. og sacch.),
bøyelig enn hos L.digitata. Bladet er stort, S. Vågsøy; 'Møre' (L.hyp.). - Stortare, vel
bredt, fliket. Trives best ut mot det åpne alltid om L.hyp., Hasvik.
hav, går ikke inn i fjordene, og er sparsom Floss og t. d. flossetang er notert som navn
og dårlig utviklet i Skagerak. på Laminaria fra V. Moland og VA. Men
L.saccharina (L.) Lamour, sukkertare. Bla­ liknende navn blir også brukt mindre spesi­
det er langt smalere enn hos de andre, og fikt og om flere arter: Fluske Tjølling (opp­
kruset og buklet. Hele kysten. gitt for L.sacch., men er også fellesnavn for
Disse store algene har mangesteds utgjort alle store tangplanter: « E i tangfluske. Sette
storparten av de masser av løsrevet tare og garna på fluskebånn» ). - Flusketang Lar­
tang som driver inn på stranden og som ut­ vik. - Tang/ lus se Dypvåg ( «Dei einskilde
gjorde det viktigste materiale for tarebren­ eksemplar eller mindre samlingar av Ascoph.
mngen. og F.ves. kallar me tangflusser, ei tangflusse
I farmasien er tarestilkene blitt brukt un­ Det er som motsetning til grasstang, Zos­
der navn av Stipites Laminariae. De er blitt tera» ). - T areflyssa Hidra ( «Dei svære
skåret i form av stifter, ofte ca. 1 0 cm lange, krusete tareflysse inn mæ bryggjene» ). -
men også lengre eller kortere, og noen få mil­ Flassetang Randesund (En annen medd.:
limeter tykke eller mer. I fuktighet sveller « F løs, som blir brukt til å brænde jod av,
de til mange ganger denne tykkelsen. De er den driver på land i mengder efter stormer ) .
»
blitt brukt til å utyide øreganger og fødsels­ - Fløssa Lista ( « Tarefløssa kan bety blad
åpninger og til å holde urene sår åpne. Nå er av Lam., særlig sacch., men brukes også i
bruken sterkt på retur. Slik bruk har visst­ mer omfattende mening. 'Han glei på i tare­
nok ikke forekommet i norsk folkemedisin. fløssa i strondo' eller 'Det va kji noen tosk
eg såg nede i garnet, dæ va bare i tare­
Om navnet tare, se s. 1 3 3 fløssa' » ).
Bladtang, evt. bla-, Brunlanes, Tjølling, Skråma Kvitsøy (skal også gjelde Jæren
Tjøme, Larvik, Åsgårdstrand; Langesund; og Karmøy. I følge en medd. er skråma
Dypvåg; også i Ho og SF er navnet notert, L.dig. og hyp., mens skraue er oppgitt for
men betydning litt uviss. L.sacch.); 'Haugesund og omegn' (også
Bladtare Feda, Lista, Spangereid (blø-); stolpeskråma, bladskråma) ; Alversund, Aus­
Nærbø (pr. L.hyp.); Fræna, Haram, Sande, tevoll ( «Bladtanga kallar me skråma, men
Straumsnes; Leka; Brønnøy, Tranøy, Tron­ den med stort skrukket blad [altså L.sacch.]
denes. kallar me tare. Skråmestilker er eit vanleg
.
Hest(e)tare (nesten alltid L.dig ; navnet er ord»), Bremnes, Bømlo, Fitjar (om alle
en pendant til kutare, som gjelder den noe L.-arter. Vi skilde millom tang, skråma
spinklere og mer anvendbare Alaria) 'Møre' [Lam.}, og tare [Al.}»), Herdla («To sortar:

1 3 6