Page 150 - Planter og tradisjon

fiskere. Selv om folk lett nok ser forskjell Nesna, Rødøy, Røst, Træna. - Krølltang
på dem, vil ett og samme navn komme til å Rødøy, Vega (krull-); Salangen. - Krulla-,
bli brukt om flere arter. kryllatang Trondenes. - Krusktang N.
Frøya.
H!!tr Rødøy (og sæv. «Fortrinsvis D. a., F.vesieulosus. - Knuppetang (blir til dels
men også Chorda, som er velkjent bl. a. fordi også brukt om Ase., også knappetang o. a.:
den kan vikle seg om båtpropeller. D . . 1., på Det «knepper når en klemmer istykker blæ­
dypere vann, er en plage på fiskeredskapene. rene»), Tjølling ( også kna-), Tjøme (kna-),
Om der er noe skille, brukes h!!tr mest om D., Åsgårdstrand ( kna-); Flosta ( knopp-),
sæv om C. » ), Gimsøy. - Sæv Fræna ( «og Tromøy (kno-); Moland (også nuppe-); Feda
Lurøy, Dønnes o. a. st. »). (knopptare, «er alminnelig blæretang, mens
Skjeggtare Måsøy. lyngtare er uten blærer»), Lista (knopptare},
Randesund, Spangereid (-tare); Kvitsøy
FUCUS. BLÆRETANG OG SAGTANG. (knoppatare, «Jæren, Kvitsøy, Karmøy»),
Langs hele kysten. - Sammen med Aseo­ Nærbø (knoppatare, vel også Ase.). - Bole­
phyllum utgjør F.-artene den helt overvei­ tang (til dels også Ase.) Kinn, Haram
ende del av det som kalles tang. Det gjelder: (-tong). - Navn med blære- og blør(e)- er
F.distiehus L. (syn. F.inflatus L.), gjelv­ ikke helt sjeldne, men det er uvisst i hvilken
tang, fins i Trøndelag og nord til Finn­ grad de er litterære. - Pløsetong Tysnes
mark, spredt sørover til Skagerak. (alle med blærer?). - Smelltang Skåtøy;
F.serratus L., sagtang, hele kysten. Bremnes (smedletong); Stjørna; Brønnøy. -
F.spiralis L., kaurtang, hele kysten. Kutang Agdenes, N. Frøya; Otterøy, Vikna;
F.vesieulosus L., blæretang, hele kysten. Bodin (også F.spir.), Lurøy. Også andre ste­
På steder med stor flo og fjære, dvs. langs der blir dette navnet brukt, men til dels også
Vestlandskysten og nordover, ordner disse om andre F.-arter og Ase. - Kyratang Aur­
artene seg i utpreget grad i horisontale soner. land, Balestr. - Butang Otterøy, Vikna;
På steder hvor det har knyttet seg praktisk Brønnøy. Rødøy, Vega; Hillesøy. - Bunød­
interesse til tangen, har folk hatt kjennskap tang Tysfj. - Belgetare, tangtare 'Hauge­
til dette. De har også visst at de forskjellige sund og omegn'.
slagene har hatt ulik verdi, og et visst navne­
verk er blitt etablert, men ofte temmelig lo­ HALIDRYS SILIQUOSA (L.) LYNGB.,
kalt. I det følgende nevnes bare de navnene SKOLMETANG. Hele kysten til Troms. -
som kan regnes som sikre og (for de flestes Hummertang Nøtterøy (navnet vanlig kjent.
vedkommende) ikke helt lokale. Det skulle sikte til at det er mye hummer
der den gror); Straumsnes. - Hummertare
F.distiehus. - Gjælvtang Rødøy (Edv. Haram. - Krabbetare Mosterøy (formo­
Havnø sendte inn en prøve og skrev: « Visst­ dentlig denne art).
nok også kalt bremtang. Vokser ikke på Loppetare Sjernarøy.
Havnøen, her er for lite sjø, men det er
denne som ut mot havet, f. eks. Rødøens HIMANTHALEA ELONGATA (L.) S.F.
nord- og vest-side, er mest brukt som hjelpe­ GRAY, REMTANG. - Fra V.-Finnmark
f6r nest taren. Ansees som det beste f6r­ til Arendal. - Martaum Roan (navnet an­
tang» ), Træna (jærvtang, oppgitt for F.serr., dre steder brukt om Chorda). - Kjerring­
men dette kanskje feil). trtid Røst (se Chorda).
F.serratus. - Bare enkeltnotater: Krabb­
tare Lista. - Flattang 'Møre'. - Sjybortang LAM IN ARIA, TARE. Hele kysten. -- I.­
Gimsøy. - Utfjærtang Vefsn. - Breitang artene er de største algene hos oss. De kan
Hillesøy. - Andre noterte navn er blad-, bli 10-12 m lange. De er brune, med en
ku-, bu-, hesttang. flerårig stilk som ender i et stort blad. Dette
F.spiralis. - Kaurtang, Dønnes, Lurøy, fornyes hvert år ved at et nytt blad gror ut

135