Page 149 - Planter og tradisjon
P. 149
gjødsel, har denne arten ofte utgjort en ve flo, og ved fjære sjø kan de ligge horisontalt
sentlig del. langs vannflaten, både en og to meter bort
over. Den er lei til å vikle seg om propellen
Arten går nesten over alt inn i begrepet på motorbåter. Dette er vel kjent langs hele
tang. Men navnet tare alene eller sammen kysten. Mer lokalt er vel dette: «I kastenot
satt med gris-, knoppa- ell. a. er notert i VA fjæra var vi svært plaget av den, særlig tid
o R . lig på høsten før kasta vart renska ( etter
g
Grisetang, svært sjelden svin(e)-, vanlig flere kast)» (Sande ell. Syvde).
fra Hvaler rundt kysten til og med Nord «Ble tidligere sanket inn til grisen» (Krå
møre. kerøy, s. 127).
Hestetang. Denne arten, likesom tang i
det hele, er neppe noen gang blitt gitt til A/egress Kråkerøy («nytt»); Gimsøy
hest; navnet sikter sannsynligvis til at arten (-gras); Salangen. - A{etang Nøtterøy,
er den groveste av dem som blir kalt tang, Tjøme.
og kan også ha etablert seg som en pendant Snelletang Skåtøy; Randesund, 'Aust-Ag
til kutang. Tustna; fra og med ST til Kirke der'.
nes. Skomakertang Dypvåg, Flosta, Tromøy,
Knuppetang, i noe varierende form, gjel 'Aust-Agder'; Hidra, Randesund.
der til dels også Fucus ves., Tjølling; Dyp Martaum, mal-, Askvoll, Bremanger, Kinn,
våg; Randesund (knubbe-);Nærbø, Skjold. - Solund (en oppgir -tåm); Rovde, Volda;
Knoppatare Feda (vel også F.-arter); Kvits Bjugn, Hitra, Stjørna, Trh.; Fosnes, Frosta,
øy, Mosterøy, Nærbø, Sjernarøy (knopp 'Inntrøndelag'; Hemnes, Saltdal, Vega. -
tare), Skudenes (visst denne art). Marehalm Sande MR ( «far og de andre
Boletang Gloppen (også F.). - Akretang kalte den så»). - Maralde N. Vågsøy. -
Solund (visst Ase.). - Spennetæng Hitra. - Mardyn Eide MR.
Pongtang Stjørna. - Blokketang Rødøy. Pine Haram, N. Aukra, Volda (også opp
gitt fra Sunnmøre av Strøm 1772:95). -
Tausapine Haram (og flere steder på Nord
CHONDRUS CRISPUS STACKH., møre). - Pintaum Selje.
KRUSFLIK. Hele kysten, i fjærebeltet på Kobb( e)tråd (d vanligvis stum) Bodin,
berg og stein. - Denne vesle arten, om lag Skjerstad; Hillesøy, Tromsø.
10 cm høy, har i Irland o. a. st. vært det vik Sli Sjernarøy, Mosterøy; Kinsarvik.
tigste råstoff for carrageen, men hos oss har Sæv Meløy, Rødøy (og siv, sml. Desmare
den ikke hatt noen praktisk betydning. De stia), Tysfj. ( «gamlingan kaller den sæv,
få gangene det har vært oppgitt navn for yngre siv); Måsøy ( «også siv, som er det van
den, har dette vært lite spesifikt og har ogsl ligste, dessuten si, som brukes av den lap
kunnet gjelde andre arter av omtrent samme piske, eller rettere blandingsbefolkningen»).
størrelse. Enkeltnotater: Gjeiteregg, gjætetara Tjøl
ling. - Kjærringtråd Røst ( «vistnok også
Krustare Kvitsøy (om bruken av ordet om Himanthalea, som forekommer mer spar
tare, se s. 133). - Skjeggtang, «sagt av fis somt»). - Hår, se Chordaria, Desmarestia.
kerne på Smøla og Nordmøre» (også om
Gigartina og kanskje Pelvetia). CHORDARIA FLAGELLIFORMIS
(MOLL.) J.G.AG.; STRANDTAGL. Hele
CHORDA FILUM (L.) LAMOUR, MAR kysten. - Hår Måsøy. - Hårsiv Røst.
TAUM. Langs hele kysten. - Gror opp om
dren (i Trondheimsfjorden: mars), og i lø DESMARESTIA ACULEATA (L.) LA
pet av sommeren blir den til inntil fire me MOUR, VANLIG KJERRINGHAR. Hele
ter lange, ugrenete, ca. 5 mm tykke brune kysten. - Arten hører til de lange trådfor
tråder; de når omtrent opp til overflaten ved mete brunalgene som kan være en ·plage for
134
