Page 148 - Planter og tradisjon

dentlig f. Tanget er vanlig de fleste steder i ribbe i midten. Bladet begynner å dø bort i
MR (notert Bolsøy, Herøy, Tustna, Volda) løpet av sommeren.
og videre nordover, men i skriftlige meddelel­ Ved basis av bladet sitter noen 1 0 -20 cm
ser vakles stadig mellom m. og n. - Ordet lange utstående blad som folk gjerne kaller
betegner først og fremst artene av Fucus og «hjerteblad», når de skal beskrive denne ar­
Ascophyllum (s. d.), men langs Skagerakkys­ ten. Som det går frem av det som er sagt
ten blir Lam. kalt bladtang. ovenfor om bruken av tare og tang til f6r,
Tare, m. Fra Trøndelag og nordover blir er butaren regnet som den aller beste av de
ordet mest uttalt tarre; særlig i den søndre større artene, og den har vært brukt i hele
del av dette område nærmest tarri. Også i det område hvor den gror.
søndre V har ordet kort vokal: «Ner'i tar­
ran». - Ordet betegner først og fremst de Navnet butare har en disjunkt utbredelse.
store brunalgene, Laminaria, Alaria .:>g ev. Forklaringen er sannsynligvis enten at bu­
H imanthalea, men i VA og R er tare vanlig tare er det gamle navnet som stykkevis er
brukt om alle brunalgene. Om tare som navn blitt overdekket av andre navn, eller det er
på Zostera, s. d. Tare er også sagt om steder blitt etablert på nye steder som følge av at
hvor slike vekster gror (en havtare, Nord­ det er blitt kjent gjennom bøker. Det har
møre). - Tare kan væ:re navn på råtten tang tyngdepunkt i Tr og F, men er notert fra
(Tjøme). Hai;-am, N. Aukra, Sande (eller Syvde), mer
Sli. Grønnalger i videste forstand, i salt­ spredt ellers.
og ferskvann, blir ofte slått sammen under Kutare N. Vågsøy; Tustna; ST, NT og N.
navn av grønske. Dette kan også omfatte - Kyratare Bremanger, Kinn, Solund. -
andemat (Lemna) o. 1 . Men der er også lig­ Ryggjatare (sikter til den tykke midtribben,
nende navn som mest, men ikke utelukkende ryggen) N. og S. Vågsøy. - Bladtare, notert
blir brukt om de større grønnalgene som vok­ for denne arten spredt fra Kinsarvik til
ser i sjøen (Enteromorpha o. 1.). Her er de Trondenes.
festet til berg og stein, til brygger og båter. I strøk hvor Alaria har vært meget brukt
Vanlig navn er: Sly Dypvåg, V. Moland; som f6r, knytter det seg så meget større in­
Hidra; Vikedal. - Sly(e)tare Spangereid; teresse til denne arten enn til alle andre slags
Nærbø (kan også omfatte rødalger). - Sli tare at ordet tare uten noe forledd blir spe­
(t. d. også om grønske i ferskvann) Auste­ sifikt navn for Alaria. Notert fra Fitjar,
voll, Hordabø, Strandeb.; Gloppen; Syvde; Herdla; Roan (tarri); Bø, Gimsøy, Rødøy
Bjørnskinn, Rødøy (også rødalger), Røst, ( «og hele Helgeland»), Værøy, Øksnes. -
Træna (skal også gjelde Dønnes, Lurøy), Tilsvarende med ordet soll, søl i deler av N:
Vefsn; Trondenes. - Sev blir stundom Tysfj., Vefsn ( «ved kysten utenfor Vefsn»).
brukt i samme betydning, og særlig om slike Enkeltnotat: Slitare Rødøy.
alger når de har en viss lengde.
Mest som kuriositet kan nevnes at om
ilanddrevet Ceramium og liknende småalger ASCOPHYLLUM NODOSUM (L.) LE
er notert mose (Lista), og lav om ilanddrevet JOL., GRISETANG. Hele kysten. - På
Lam. (Nesna). steder med stor forskjell på flo og fjære har
denne arten sin plass i tangbeltet, tildels
ALARIA ESCULENTA (L.) GREG., BU­ blant blæretang (F.vesic.), men mest i en
TARE. Hele nord- og vestkysten, mot sør egen sone under denne og over sagtangen
til Mandal. Ned til 1 0 -12 m, sjelden mer. (F.serratus). Den er en stor, grov tang, gul�
- Butaren har en flerårig stilk likesom de brun, med store blærer, lett kjennelig, så folk
andre tare-sortene. Bladet fra toppen av stil­ pleier ha navn på den. Den har vært brukt
ken begynner å vokse ut i februar-mars og som f6r ved Oslofjorden og langs Skageraks­
er fullt utviklet ut på våren. - Det er 1 - 2 kysten, øyensynlig mindre ellers. Til tider
m langt, smalt og spisset og har en kraftig og på steder hvor tang er blitt brukt som

133