Page 147 - Planter og tradisjon

kokt til løyping sammen med torskehoder sel også ellers i Ho). - «Tare bra til gulrot·
·
.
o l .» (Vardø). gjødsel» (Bolsøy). - «Tang og tare litt til
«Bladtang [F.-arter] brukes til kreaturf6r gjødsel og d e kking av røtene på tre og bloms­
[Ase. benyttes helst ikke]. Butare [Al., også ter mot frost» (Ørsta). - «Tang til frau,
.
kalt bare tare,men dette kan inkludere Lam ] . gjødsel, især på potetåkeren» (Bjugn; også
Til kreaturf6r. Blir til dels skåret løs fra Agdenes og N. Frøya). - «Hestetang / Ase./
bunden med ljå festet til en 3-4 m lang ble før nokså meget brukt til gjøssel på bygg­
stang. Helst brukes tang først på vinteren, åkrene. De skar det da om våren og pløyde
før de nye tareplanter vokser opp, og tare det ned» (Bodin). - «Tang og tare til gjød­
senere utpå våren» (Måsøy: Gåsøy. Om rød­ sel» (Skjervøy).
algen soll, se Rhod. palm.). I det foreliggende materiale har det dess­
Dette utvalget av notater viser at tang og verre ikke vært spurt spesielt om eiendoms­
tare har vært viktige langs hele kysten som retten til tang- og tareforekomster og retten
f6r til storfe, sau, geit, men praktisk talt til å utnytte disse, et emne som har vært at­
ikke til hest. Alaria og Pelvetia har vært reg­ skillig omdiskutert og også gjenstand for til­
net som de beste, men også andre har vært dels ganske divergerende rettsavgjørelser
brukt. I mange strøk, særlig nordpå, har det (Nærstad 1938, Robberstad 1953, Sørensen
vært et stort årvisst arbeid å skaffe tang og 1962, Øvereng 1970). I det materiale som er
tare til huse. referert på de foregående sider, er spørsmå­
Som gjødsel har algene vært brukt langs let bare berørt fra noen få steder (Eidanger
hele kysten. Noen eksempler: -Jomfruland; Masfj.; Tustna; Vikna,
«Drivtang ble brukt til gjøssel, særlig på Vefsn). Alt tyder på at en 'tarefjære' har
Akerøy, men ble t. d. hentet derfra inn til vært en så stor herlighet til en gård at eien­
Kirkøya» (Hvaler). - «Biatang [Lam ] ble domsretten må ha vært like klar som når det
.
tidligere meget brukt på potetåkeren, enten gjaldt et annet verdifullt landområde hvis
samlet ilanddrevet på strendene eller skåret det var tilstrekkelig lett tilgjengelig. De ste­
med ljå. Fra gårder ved Viksfjord kunne de dene hvor tang og tare kunne skjæres fra båt
[iallfall til 1910] seile 'sønnapå', dvs. på ut­ (og det var den vanlige sankemåten til f6r),
siden av Eftang, og hente båtlaster» (Tjøl­ utgjorde derimot et stort problemkompleks
ling). - «Tang ble og blir nyttet som gjød­ med diffuse grenser - fra steder som lå så
ning. Særlig god til poteter på tørr sand­ nær en gård at eiendomsforholdene var klare,
jord» (Åsgårdstrand). - «Til gjøssel for po­ og til skjær og grunner så langt fra bebyg­
tetene brukte de ilanddrevet tang og tare fra gelse at personlig eiendomsrett ikke kunne
strendene. Den kunne godt være litt gjæret. hevdes. Her kom til gjengjeld stundom al­
De regnet at det var like viktig at den hjalp menningsrettigheter inn i bildet.
til å holde på fuktigheten i den tørre sand­ Varsel for været kunne bli tatt av tangen:
jorda som selve gjøsselvirkningen. Ble det «Når tonjæ (blæretangen) æ svart, tyder det
brukt for meget, kunne potetene bli løse turt ver, æ ho gul, tyder det regn, eit vanleg
inni. Det var ikke uvanlig å hente en båtlast merke i slåttonna» (Austevoll). - «Er grøns­
(jaktlast) slik tang fra Stråholmen eller Jom­ ken på sjøbergene grønn om våren, blir det
fruland; der måtte de betale strandeieren grønnår. Er den hvit og blank, blir det
for det» (Eidanger). - Tang og tare «kom­ tørrår» (Sandvollan).
mer i svære masser inn på land ved høy­
vanne og storm om høsten. Passer fortrinlig Som fellesnavn for visse grupper av alger
som gjøssel i den skarpe sand jord på 'yder­ kan nevnes:
øya'. Uten den ville det være umulig å dyrke Tang. Uttales tong (-J-) de fleste steder
poteter der ute» (Tromøy). - «Smedletang i Ho og SF og delvis MR, ellers tang. Iall­
nyttar ein stundom til å dekka blomesengane fall i deler av Ho og SF er ordet f. (Auste­
med om vinteren mot frost og barteiming. voll: best. tonga ell. tongjæ). Lenger sør og
SkrJma til gjødsel» (Bremnes; tang til gjød- øst mest m., men det opprinnelige er formo-

132