Page 146 - Planter og tradisjon

segja ein slog kokande vatn over det. Kyrnt: og glatte, størrelse 3-4 x 10-15 cm» [må
fekk det ofte åleine, eller med fiskerusk attåt. være Rhod.] » (Hillesøy). - «Ordet soll er
Hesten fekk det anten åleine eller saman med brukt ømse steder i Troms om krøterf6r,
mjølrøre. Det var eit både og når det galt helst L.saeeharina, men også Fueus serratus
meininga om nytten av tang. - Tare veks og andre saftige bladtangarter» (Helgøy,Hil­
ikkje så langt inn i fjorden at det har havt lesøy m. fl.). - « [ Pelv. kalles] sautang, vist­
nemnande å segja som f6r. Tare hadde nok nok p.g.a. at utgangssauene spiser den av
ord på seg å skulle vera vel så godt f6r som bergene om vinteren når det er sne» (Len­
tang, men det veks lengere tilhavs» (Velfj.) . vik). - « H estetanget [Ase.] brukes ikke til
- « H estesoll [beskrivelsen a v utseendet noe her. Kutanget [F., vel både ves. og serr.J
stemmer med L.dig.] veks på grunt vatn, brukes meget i f6rknappe år til kuf6r og
nesten tørr på fjæra sjø. Nytta til kumat. kuene spiser det gjerne. Krølltanget, øverst
Busoll har eit langt blad på stuttare stylk i fjæra, litt nedfor flomålet, gulbrunt, 10-
[er visstnok L.saeeh.] , nyttast til kuf6r. Der­ 12 cm lange runde stengler, vokser i buketter
som kyrne et for mykje av han, får dei 'tus­ som danner tuer [bedre kunne vanskelig
sen', dei uvitar. Tare [Al.] veks på d j upare Pelv. beskrives] , er et utmerket f6r til stor­
vatn. Hovudf6r til kretura om våren. Blære­ og småfe. Soll forekommer ytterst sparsomt,
tang [ visstnok Ase.] vert aldri nytta til f6r. 10-15 cm lange, mørkegrønne papirtynne
Breitang [F., antakelig serr.J vert nytta som blad. I Finnmark, særlig, Porsanger, vokser
naudf6r» (Værøy). meget av den sorten, et ypperlig f6rstoff,
«Soll [Lam.] synes ikke å brukes til f6r som kraftf6r [trots fargeangivelsen må dette
på Helgeland (slik som Alaria og Fueus­ være rødalger, Rhod. og kanskje flere] » (Sal­
arter), men lenger nordover blir. den meget angen). - «Hestetare [L.dig.J og butare
brukt. Kuene må da vennes langsomt til [ Al.] og tang til f6r. Sauene liker blæretang
denne kost fra ungdommen av. I Balstad så best, kyrne foretrekker butaren» (Skjervøy).
jeg en mann legge soll i en tønne med fersk­ - «Hestetare og butare til f6r, dels rå, både
vann. I Værøy hvor det vel også er lite tare i fjøset og ute om våren, og dels 'døyvet'.
[ Al.] ved havnene, samlet kvinnfolkene alt Tang (bare dette fellesnavnet) benyttes i fjø­
hva de fant av soll til f6r. F.serratus, som set som taren» (Skjervøy). - «Bladtare eller
ikke har noget særskilt navn i Rødøy, men bare tare [ Al.], eneste som duer til kreatu­
går inn under betegnelsen tang, benyttes som rene. De greier den først, damper den over
kreaturf6r i Lofoten, men neppe på Helge­ en kokende vanngryte» (Tranøy).
land» (medd. av Edv. Havnø, sml. hans ar­ «Butarren [ Al.] skjæres med ljå på en ca.
tikkel 1932) . 2 m lang stang ved lavvann på skjer og
« B u tare [ Al. J har vært tilleggsf6r for kyr grunder, hovedsagelig fra først i april. · Er
og sauer og geiter når høybeholdningene svært lett å skjære når man passer på å
minket for tidlig. Likeså kutang [F.ves.J. skjære når dragsuget trekker tarren liggende
Den kunne brukes alt fra februar. Hestetang i sjøen, man setter ljåen under tarreroten og
[Ase.] ikke til f6r. Søll [må være Rhod.] er trekker raskt til, fører så ljåen midt under
en liten sterkt rødfarga tang, som sauene er den løse tarre og trekker den inn i båten»
svært glad i. Jeg liker også å tygge på soll i (Hasvik). - « B utare [Al.] og skråtare [L.
fjæra» (Balsfj.) . - «Som tilskottsf6r var saeeh.J bruktes til kuene, sauene og geitene
tang og tare regnet for gode. De sa 'i tang­ for å drøye på høyet. Geittaren [L.dig.J
fjæra' enda taren blei høsta ute i havskjæran. spises bare ute efter den er blitt tørr. Tart:
Den lange taren de nyttet ( og tang) kalte de brukes ikke nu i Lebesby, men ute ved kys­
kutare (-tang) i motsetning til den ubrukbare ten brukes ennu en del, rå. Soll [Rhod. o. I.]
som fikk heste- foran, hestetare og -tang» er en delikatesse for dyrene. Tidligere bruk­
(Berg og Torsken). - «Såll er en liten lyse­ tes også tang; den ble forvellet da den er for
rød alge. Den samles ved stranden til småfe skarp rå» (Lebesby 1954 ). - «Brunalger ble
og regnes for ypperlig f6r. Blarne er tynne meget brukt til ku, sau, geit om vinteren her

1 3 1