Page 144 - Planter og tradisjon

straks, tørket de den og brakte den i hus til ca. en 5 cm lengder som et slags hakk. I alm.
vinterf6r neste vinter. Den hadde no tapt form kan hvert tarablad gjerne vera helt ut­
sin brune farge og var svart, men når den voksen sent om våren en 3-4 [m] langt. -
skulle brukes til f6r, pakket de den i bøtter Sauen fekk gjerne en sån[n] ransjon den og,
og slog kokhett vann på den og da ble den og åt det med fornøyelse; men i dei fleste til­
grønn som det grønneste høy. Den fiskes opp feller sørga sauen sjøl å skaffe seg sådan,
ved lavvann, et arbeide som ikke er ufarlig idet de gjekk ned til stranna i fjærsjø og åt
når det er sterkt dragsug. Småtang eller saue­ sjøl av berget. Blandt de sortan sauen helst
tang {Pelv.J, til sauef6r. Grisetang {F. ves.J, tok va den såkaldte småtang» (Hitra). -
grisef6r» (Tustna). - «Vi brukte soll {Pelv.J « K utang /F.ves.J brukes til kumat. Mang ei
til grisemat med litt mjøl på» (Vanylven). - kjerring har vært frossen på fingrene av å
«Blæretang / Ase.] brukt til f6r åt ku og hest skjære den om vinteren når den har vært
om vinteren» (Volda). rimfrossen og sneen har ligget helt ned i fjæ­
« K utang /F.ves.J, sautang {Pelv.J og ku­ ren. Tangen pakkes i en kokende gryte med
tare {Al.] blir brukt til kumat. Ein slær over vann og friskt fiskeavfall og gis så kyrne
det ei bøtte kokandes vatn. Det blir da grønt varmt. Krusktang {F.spir.J brukes til dels
som gras. Hesttang {Ase.] brukes ikkje (Ag­ også til kumat, men da mengden er liten er
denes). - «Kutare {Al.] meget skåret til f6r, den ikke særlig ettertraktet. Sautang {Pelv.J
fra båt, med sigd eller ljå på en lang stang, kalt så fordi utgangersauene spiser den av
'ute i taraskjæra'» (Hitra). - «Kyndelsmøss bergene om vinteren når det er sne. [En an­
[2. febr.] skull det halve [av sauef6ret, 4 lass nen kaller den småtang, «blir plukket om
til 6 sauer] vera att. Va det itj det, bynt dem vinteren til sauene»] . Hesttang {Ase.] bare
å skjera tang (tæng). Det var -eit slag dei til gjøssel» (N. Frøya). - «Det beste hjelpe­
kalla spennetang { Ase.] som deibrukt mest, f6r er kutare {Al.]. Når det slåes varmt vann
men også ei sort dei kalla for småtang. Opp­ over den, blir den grøn; holdt for å være
over stilken på spennetangen danner det seg meget næringsrik» (N. Frøya; en annen
luftblera. Ve å klipe hårdt i dei blæran går medd. brukte navnet om L.saeeh. som ble
dem i stykker med ein liten smell. Tanga skåret om høsten til kuene, da ga de meget
vart avskoren nedenom blæran sån at stal­ og god melk). - «Småtang {Pelv.J, tidligere
ken blei ståan igjen på berget. Småtangen meget brukt til kreaturf6r om vinteren, ble
derimot vokser høiere opp imot flomålet og f. eks. kokt med fiskeavfall. [En annen kal­
blir reven løs så steiken føl med her [ for­ ler den gristang, porktang, 'det slag som vert
modentlig Pelv.] . Begge sorter blir døygd, det bruka til kuf6r no'.] Trolltare {L.hyp.J,
blir rennt kokende vann over den. Derme uduelig til f6r. Tang {F.ves. og serr.J, brukt
blir det grønt og lik hå (efterslått). Hadde til kumat» (Roan). - «Småtang {Pelv.J er
man da fiskeavfall blei også det kokt og under vårknipen i øydistriktet meget brukt
blanda samen med tange (løypa) og hver ku til f6r til kyr, sauer og gris; blir døyet, slått
fekk ei bøtt av døygd tang og løyp. Løyp varmt vann på, og blir da grønt. Hesttanget
var fiskeavfall eller bedervet fisk som ikke { Ase.] brukes i almindelighet ikke. Kutare
var spiselig, men det kunn og vera fiskhau [Al.] har også vært meget brukt til f6r, til
og ryggje. Seinar på våren skar man ein hester, kyr, sauer. Tang og tare var så sent
tare som kaltes for kutarra {Al.]. Ein an som i 1830-årene nevnt og forbeholdt ene­
sort kalles for trolltarra { Lam.] som brukes rett å sanke av grunneieren. Det ble mulkt
te å brenne hvorav det lages jod. Av kuta­ og straff for den som sanket tang og tare på
ren fekk også hestan sin porsjon. Dog aldrig annen manns grund uten tillatelse» (Vikna).
døygd, men gjerne overslått noe koldt vann « K utang /F.ves.J ble brukt til f6r for krea­
for å ta bort noe av �altet fra tarran. Men turene når det ut på vinteren ble 'bunø'. Da
ved en sån ransjon fekk hestan gjerne litt reiste man i tangfjæra og skar kutang. Man
mel i blanningen. Det bemerkes at taren så­ brukte å døi tangen, stikke den i kokende
vel den hesten som kua fekk blev avskåren vann. Hestene fikk aldri noe slag tang»

1 2 9

9 - Planter og tu,Ji,jon