Page 143 - Planter og tradisjon

vært kalla grisetang» (Alversund). - «Ute den er. Den verkar som kraftf6r. Krøteri li­
på øyane skjer me tare om våren til hjelpe­ kar den godt. Har høyrt at dei og heng den
f6r. Blæretanga (-tonjæ) kalla me grisetang, på veggar og turkar den » (Kinn). - «Grise­
til grisef6r» (Austevoll; grisetang her er ikke tang, små dusketong [antakelig Pelv.] til
all slags blæretang). - «Svinatong nyttast grisemat, løypt eller kokt» (Kinn). - «Stok­
til grisemat, butare til kumat» (Bremnes). - ketare vert spikka opp til flisar, til kyrne.
«Bladtare eller kutare, men her seier dei berre Mjølka godt av det, feit mjølk» (N. Vågsøy).
tare [ Al. J, brukar ein til kumat. Rå eller - «Sål [Pelv.J ble sanket til grisef6r. Gut­
med kokande vatn og mjøl på. Han kan også tene gjorde seg en inntekt av dette» (Selje;
turkast og brukast ut etter vinteren. Det er meddeleren hadde tjent på dette som gutt,
helst om våren ein triv til dette slags f6r» ca. 1905-1910). - « S oll [Pelv.J vert stun­
(Herdla). - «Kaurtong [her: Pelv.] brukar dom bruka til f6r åt kyrne» (Vevring). -
ein til grise- og sauemat. Tonga blandar ein «Dei tanga rikeleg til beisti. Kokt blære- eller
med mjøl og har kokande vatn på» (Herdla). bladtang som ei sørpe var godt f6r» (Vik).
- «Tång brukar dei til bjerg, naudf6r, om «Purketang [Pelv.J til gris og ku. Alm.
våren. Det er to sortar, blatång og bløre­ blatang og større blæretang [Ase.] til ku i
tång (også kalla grisetång). Det var rekna dårlige f6rår. Vannes ut og gis sammen med
for eit 'lynne' til ein gard at der var ei god hakkels» (Bolsøy). - «Porketang [Pelv.J
tångstrand. Dei so ikkje hadde, laut kjøpe, vert bruka t. d. i vårknipa. » (Eresfj. Vd.). -
men jamt tok dei uloves» (Masfj.). - «My­ «Dei brukar enno tang og tare til f6r, av
kje bruka so hjelpef6r om vårane. Tånga tang serleg den korte bergtangen [ formo­
løypte dei i kokande vatn so dei fekk noko dentlig Pelv.] . Dei skar han av berg og stei­
salt utor henne. Beista vart feite av tång, nar i fjøre sjø» (Fræna 1938). - «Butare
men folk trudde dei vart møyre i beina. Tare [ Al.], krøtermat i vårknipa i eldre tider.
var endå betre, men den voks berre utmed Kyrne melket så godt når de fikk den, sa de
havet so det var lite folk her nytta den. på Harøy» (Haram). - «Soll [Pelv.J må
Nytta ein for mykje tång sette det smak på skrapes av berget med skarp gjenstand. Den
mjølk og smør» (Masfj.). - «Tang har vore er utmerket som grisef6r» (Haram). - «Bu­
bruka til hjelpef6r, helst for sauer. No vert tare [ Al.] meget skattet i gamle dager som
han og nytta til griser» (Ullensv.). - Her er storfef6r når det ble knapt om stråf6r. Pur­
oppgitt smalatang, grisetang, og kyratang ketang [Pelv.J, før meget brukt til grisef6r.
som f6r til de resp. dyreslag (Balestr.). - F.spiralis ble til dels også brukt på samme
« T are/egg, skråme/egg, brukar dei til saue­ måte. Bladtare brukte de til kumat» (N.
f6r. Dei smiar tareleggen i sponar og har Aukra). - «Butare [Al.] bruktes i svære
varmt vatn og mjøl på. Eit framifrå saue­ mengder i vårknipa. Vi skar den med stutt­
f6r» (Bremanger). - «Kyratare [ Al.] vart orv fra båt ved lav sjø, skylte den med
mykje nytta, og vert de trulig delvis enno. ferskvann og lot kyrne få den rå. F.vesiculo­
Den vart skoren med sigd med langt skaft sus ble også brukt både til kyr og griser, men
eller med stuttljå» (Bremanger). - «Sol skjer den ble slått kokende vann over» (Sande,
dei av, skyl det, slær kokande vatn på, slær skal også gjelde for Syvde). - « G risetang
det av og rører so mjøl på. Godt grisef6r. [Pelv.J blir skåret med sigd, skoldet sammen
Mykje bruka her og i Bru og Kinn av dei med kutare [ Al.] og gitt til kuene. Blir be­
som bur nær ei god fjøre» (Eikefj.). - «Gri­ traktet som et godt f6r og grisene får som
satang til griser, biatang til kjør, som regel regel intet av det » (Straumsnes). - «I min
kokt og strøet med mel» (Hafslo). - «Ky­ barndom reiste folk i store båter utover til
ratare ( Al.) einaste tareslaget dei nyttar til fiskeværene og kjøpte seg tillatelse til å laste
dyraf6r her, tek til å veksa i mars. Er størst båten med kutare [ Al.]. Med denne kunne
og best i mai. Rotnar vekk att um sumaren. det da ofte følge blad av grisetare [Lam.].
Veks berre der det er sjøburd og derfor best Komne heim med tareladningen drog de den
på utskjera » (Kinn). - «Kyrne får den som opp på et berg. Trengte de ikke bruke den

1 2 8