Page 142 - Planter og tradisjon

men har også foregått ellers. En del eksemp­
ler:
I de ytre delene av 0 og V ble brunalger
gitt til grisen. Hvor forholdene lå slik til
rette, kunne det være martaum, Chorda
filum, som ble tatt. Det gjaldt bl. a. i grunne
viker i Kråkerøy, hvor det er mengder av
den ut på sommeren. Men på Hvaler var det
grisetang (Ase.) som betød mest, til dels ved
siden av Fueus, og dette gjaldt også ellers
langs Skagerakskysten. De kunne legge me­
get arbeid i dette. «Fra Berge, halvannen
kilometer inne, kom de med bøtter, sanket
dem fulle, bar dem hjem og slog kokende
vann på, da tok grisen det gjerne» (Tjølling).
Navnet grisetang, som er utbredt langs
Skagerakskysten viser at der var det helst
Aseophyllum som ble tatt; også Fueus kunne
bli brukt, sjeldnere Laminaria, som på den
kant av landet var litt verre å få tak i. -
«Tang, mest grise- og blæretang, skar de fra
båt med en ljå på et langt skaft» (Eidanger).
- «Grisetang ( Ase.) måtte helst være ny­
grodd. Grisen åt den både rå og kokt. Mange
regner den jamngod med mais» (Flosta). -
Griutang Saglang «Knoppetang eller grisetang skjæres til grise­
Fig. 20. Vanlige arter av tang og tare. Ikke naturtro mat, kokt eller forvellet» (Tromøy). - « Vi
innbyrdes størrelsesforhold. - lngeb. Gjøen, Tegne-
avd. Mat.nat. jak., Blindern. brukt tang til vår gris, knubbetang. Hørte
l
tale om at flossetangen var ber [bedre - Ble
det knapt noen som vet lenger; når alger i kokt, stampet sammen med poteter. En hen­
dag betyr noe som matemne hos oss, er det tet tanga når en hadde bruk for o. Skar me
som industriprodukt, basert på andre arter. sigd te båden va full eller det en ville ha. Det
Av de gamle bruksmåtene er det likevel et va nødf6r» (Randesund). - « K rølltang kan
par som fremdeles lever i minnet og til dels bli opp til 3 m og kan rulles sammen ( L.
i praktisk gjerning. Det gjelder først og saeeh.) og ble brukt til f6r til kjør og griser
fremst bruken som kreaturf6r og gjødsel. under krigen (1940-45); var godt f6r» (Ran­
Anvendelsen til ett og samme formål kan desund). - «Dei snakkar um skjeretare.
være basert på forskjellige slags tang og tare Dei skar han um våren, då kunde der vera
på forskjellige steder. Derfor vil det her bli stor fjære stundom, då sjøen fell langt ut so
gitt en samlet oversikt over bruken særlig til dei kunde gå turrskodd langs strandi og
f6r og gjødsel. skjera tare, dei kalle det difor tare-fjæra. No
er dette avlagt. Eit anna gamalt namn er
Forkortelser : Al. = Alaria esculenta. Ase. = As­ knopptare. No veit folk mindre rede på
cophyllum nodosum. F. serr. = Fucus serratus. F. slagi og namni, då dei lite brukar tare, helst
spir. = F. spiralis. F. ves. = F. vesiculosus. Lam. = nuppetang før i ti­
Laminaria. L. dig. = L. digitata. L. hyp. = L. hyper­ inkje» (Sjernarøy). - « K
borea. L. sacch. = L. saccharina. Pelv. = Pelvetia tiden ble brukt til grisef6r, kokt» (Skjold).
canaliculata. Rhod. = Rhodymenia palmata. - «Før i tiden, når det ble knapt om f6r,
løypet (halvkokte) man butare til kjørne.
Bruken av alger til sankef6r har særlig Slutt med dette nå» {Åkra).
vært vanlig på Vestlandet og i N, Tr og F, « G risetang, til grisef6r. All blæretang har

1 2 7