Page 139 - Planter og tradisjon

andre Pipt. betulinus); Bjerkreim, Forsand andre, men dei vart så harde dei måtte ikkje
(nn); Kvam (u), Lindås (tonner), Strandeb. sikta etter hovudet» (Eikefj.). - «Kvit.
(u), Strandvik (u); Davik (u), Eikefj. (u}, Vart brukt til knusk i fyrtøy [denne art?
Førde (tondr), Jølster (tondr). OAH.] . No seinare hev borni brukt han til
'lyre', dvs. ball. Då han er utruleg seig og
PIPTOPORUS BETULINUS (BULL. EX elastisk» (Volda). - «P. betul. ble ofte brukt
FR.) KARST. ( = POLYPORUS BET.), til baller» (Soknedal). - «Ble laget til bal­
KNIVKJUKE. - Blant kjukene skiller ar­ ler, bare denne art: skåret kuleformet og
ten seg ut ved at den er hvit, ettårig, og bare smurt inn med tjære, da sprakk den ikke og
vokser på bjørk. Den har vært brukt til baller kunne beholde elastisiteten i årevis. Meget
like siden middelalderen. Riktignok brukte brukt» (Målselv).
de dengang også kasteskyts av hardere ma­ En annen bruk har vært enda mer utbredt:
teriale i sine ballspill, som til dels har gått «Tollekniver som manglet slire, og forskjel­
I
ganske vilt for seg (oversikt av B. Alver i lige eggjønn, borr o. . stakk folk ofte inn i
art. Idrottsleikar i KLNM), men i barnelek ei bjørkekåte, kvitkåte, for å beskytte eggen.
kunne baller av sopp strekke til; slike blir Jeg har en slik etter min bestefar (eller
nevnt i folkeviser (Liestøl 1 9 1 9 ; art. Sopp i eldre). Den er nesten kvit og ikke hård.
� LNM). J? enne skikken har holdt seg til opp Veks på gamle halvråtne bjørker» (Få­
1 manns mmne: berg). - « N jivekåte til å sette tøllenjiva i .
«På turer i Nordmarka laget vi baller av Nutu e r p å træet, o g kåtu, eller kåtø i ein­
denne soppen» (Oslo, en student 1 9 61). - tall, heter det når de er ferdiglaget til å sette
«De laget baller av den» (Drammen; Sel­ knivan i» (Flå). - «Tresopp brukte de
jord). - «Under krigen [ 1 940-45] , da det gamle og stakk syl, tollekniv og andre egg­
ikke var gummiballer å få, laget de baller av jam for å verna um eggen» (S. Fron). -
en sopp som de måtte bløte før de skar den «Knivegås satte de kniver i» (Sigdal). -
til» (Flekkefj.; kan ha vært en av de flerårige «Skomakeren hadde gjerne ei kåte blant red­
artene). - «Vi brukte bjerkesopp i min ung­ skapen sin hvor han stakk skomakerknivene
dom. Vi lette opp de største vi kunne finne inn for at ikke eggen skulle sløves ved å
og skar dem til. Når de da fikk trukket pas­ komme i berøring med hammer, tenger o. I.»
selig med vann, gjorde det ikke vondt om de (Y. Sandsvær). - «Ble brukt av skoma­
traff nokså hårdt» (Forsand). - « Veit ikkje kerne» (Hedrum). - «Brukt fremdeles, ikke
kor gama! bruken er av soppball heime, men bare av skomakere» (Bø, 1 9 50). - «Knivgås
me brukte i alle høve å skjera poresopp av bruktes av snekkere til å stikke kniver, syler
bjørkestuvar til dette bruk. Gummiballane etc. i» (Fyresdal). - «Gås på bjørk bruktes
var dyre og ryre og vanskeleg å få tak i til knusk og som en slags pute til å stikke
etter og under fyrre verdenskrig og 'trava­ kniver i, knivgås» (Lunde; antakelig denne
ballane' (fille-) var daude og ekle i bruk. art). - «Bjørketjuker blei bruka til å setja
Meir sprett var det i soppballane når dei knivane i. Knivane skulle halde seg kvasse
var laga av passe blaut sopp. Vart den for når dei blei sette i ei tjuke» (Kviteseid; lik­
hard og turr, berre fukta vi den litt. Soppen nende i Rauland og Seljord). - « Nivskjuke
plukka vi alltid av bjørkegreiner eller stam­ er den kvite kjuka som veks på bjørk. Ho
mer. No har gummiballen vorte einerådande vert bruka til å uppbevare knivar eller hogg­
på leikeplassen» (Kvam Ho). - «Knusk la­ jern og andre saker med kvass egg i» (Rau­
get vi barn baller av i stedet for gummibal­ land). - «Brukte å ha en knivkjuke på veg­
ler» (Bolsøy; formodentlig P.bet. . - «Knøsk gen å stikke kniven i for bladet rusta ikkje
)
ble brukt til baller» (Bremanger). - «Gu­ når det stod i knivkjuken» (Sannidal). -
tane tok den kvite knusken og smidde seg «Før brukte man disse til å sette kniver,
ballar av den. Låg dei, vart dei harde, men huggjenn o. I. i. Man spikret de opp på veg­
dei bløytte dei i vatn og dei vart mjuke att. gen i verkstedet» (Solum). - «Knivgås var
Tok deim med på skulen og kasta etter kvar- mye brukt. For å holde ungene borte fra kni-

1 2 4