Page 140 - Planter og tradisjon

vene, kunne de voksne skremme ved å si at bjørk- kan ordet gjelde hvilken som helst
de hadde 'fått gåse av haugtussene'» (Tinn). gås på bjørk (sml. P.igniarius), men mest
- «Tjuker av bjørk blir brukt til oppbevare P.betulinus. - Knivgås Sigdal; Fyresdal,
knivar og andre bitjarn i til vern for eggi» Lunde, Rauland (nivs-), Tinn.
(Vinje). - «Knivkjuk vanlig i bruk» (Gjøv­ Sopp er et fellesnavn som det fleresteds
dal 1937). - «En sopp som vokser på vil være naturlig å bruke også om P. betuli­
bjørka, brukte de før til nåleputer» (Austad). nus. (Når sopp nevnes i folkevisene, gjelder
- «Til å sette kniven i, og små huggjern, det vanligvis ball av P.bet. ). Det er spesielt
bor m. m.» (Randesund). - «Dei stakk kni­ oppgitt for den fra Nordli og Sørli i formen
vane i knivasopp (som vokste på bjørk) når søpp(e). - Kvitsøpp Åseral; Etne (kniva-);
dei la dei frå seg» (Etne). - «Den kvite Agdenes, Oppdal.
mjuke soppen som veks på bjørk, nytta dei
til å slå fast i veggen og setja skosylane sine RHIZOPOGON LUTEOLUS FR., GUL­
fast i» (Hosanger). - «Knivfeste» (Masfj.). BRUN EKORNNØTT. Underjordisk kule­
- «Til å sette kniver i» (Stemshaug). - formet sopp. - Som prøve på ikøinnsøpp,
«Nålepute' (Volda). - «Brukt av snekkere Elverum, ble innsendt noen eksemplarer av
og skomakere» (Horg). - «Til å stikke kni­ denne art (best. F.-E. Eckblad). Se ellers
ver og annet smått verktøy (eggjern) inn i Elaphomyces.
for at de ikke skulle skjemmes f. eks. under
transport» (Oppdal; liknende fra Rennebu, SACCHAROMYCES SPP, GJÆR. - Gang
Røros; Hegra). - «Det er slutt med å bruke og gjest eller gjester er vanlige navn, men
knivkjuko. 'Dem klaga over at eggjarna vart materialet er ikke stort nok til å fortelle noe
linnar (blautare) når dem ha dem standan i om den geografiske fordelingen av disse or­
soppa i det uendelege; sa en gammel finsnek­ dene.
kar» (Meldal 1937). - « Vi ser dem ofte i
seterstuene hvor den brukes som nålepute» SUILLUS BOVINUS (L. EX FR.) 0.
(Sørli; samme bruk i Nordli; Nordreisa). KUNTZE, KUSOPP. Hele landet. - Over
Navnene viser at denne bruken har vært alt hvor kuer har fått beite i utmark, er det
enda mer utbredt enn disse sitatene tyder på. velkjent at på sensommeren eter de gjem!!
I en del tilfeller blir det uttrykkelig opp­ sopp. De kan da renne langt for å få tak i
lyst at denne arten ble brukt til å lage knusk dem, og gjeterne kan ha et svært arbeid
av. For eksempel: «Kvit kjuke på bjørk lu­ med å lete dem opp og få dem hjem. Det er
tes, tørkes, flekkes som mykt skinn, brukes overveiende rørsopper de tar, både den som
til å fange gneist fra fyrstålet» (Singsås; lik­ har fått navnet kusopp i bøkene, men også
nende fra Agdenes). - Men helt overvei­ andre og større arter, særlig steinsopp ( B.
ende ble knusk laget av andre arter (se Phell. edulis ). Melkemengden kan gå ned i denne
igniarius). tiden, både fordi kuene ikke har det vanlige
En isolert opplysning er denne: «Knusk på rolige beitet og fordi de ikke sjelden Hr
bjørk bruktes til å stoppe blodet» (Agdenes). diare.
Også reinen og hjorten tar gjerne soppen.
Kåte og kjuke er fellesnavn for mange ar­
ter av tresopper og blir også brukt om denne Kusopp, vanlig navn på S. bovinus og
arten, til dels med et forledd, som bjørke-. ofte andre sopper, men i allfall overveiende
Njivekåte Flå. - Knivkjuk(e) Bø, Rauland rør- og poresopper. Sjeldnere varianter av
(nivs-), Sannidal; Froland, Gjøvdal; Stems­ navnet er kjysopp (o mellom å og ø, Rau­
haug, Surnadal; Horg, Singsås. land), kjyrsopp, krøtursøpp.
Gås kan være navn på hele denne gruppen
av treboende sopper, dels i alminnelighet, TAPHRINA. - Arter av denne slekten er
dels om bestemte arter. Om P.betulinus er årsak til misdannelser på trær. Vanligst er
gås oppgitt i Sigdal og T. Med forleddet den på bjørk, se Heksekost (s. 1 0 6). - T.

1 2 5