Page 138 - Planter og tradisjon
P. 138
Navneverket for denne arten og andre av ( «Er navnet på allslags sopp som vokser på
samme type er innviklet fordi ett og samme både lauv- og bartrær. Noe annet bygdenavn
navn stundom omfatter flere arter, stundom har ikke jeg hørt»), Harran, Hegra (tem.
bare en, dessuten kan noen av ordene, på lang ø), Kvam, Nordli (mens de som gror på
samme eller andre steder, bli brukt også om marken synes å bli kalt sopp), Ogndal (sopp,
rirkuler eller kongler. søppå, blant eldre folk), Snåsa ( «Søppa om
Kåte, om P. igniarius, F. fomentarius o. l., alle slags Fomes o. l. Er hunkjønnsform av
Aremark, Rakkestad ( «på syke bjørkestam ordet sopp; dette brukes om hattsoppene på
mer»), Rømskog, Spydeberg; Aurskog, Fei marken. Det indre av søppa kalles knus » ) ;
k
ring, Hurdal ( «sopp på trestammer»), Lø Bindal (om «sopp på trestammen»). -
renskog, Nittedal, 'Romerike'; Eidskog, Grue Knusksøpp Elverum; Mosvik. - Hyllesopp
(og knusk), Stange, Åsnes (oppgitt knåter); Brunlanes. - Eldsopp Bjelland ( " Tønder på
Fåberg, S. Land, Torpa, Øyer; Modum, Nor bjørk, eldsopp på osp»). - Tøndersopp
derhov. Kvås; Forsand. - Svøyp Balestrand («Var
Kjuke, i Trøndelag mest kjuk, om P. ig stundom brukt til skilje fra rikuler» ).
niarius, F. fomentarius o. l. Elverum (kjuku), Knøsk, m. sjeldnere knusk (merket u), ve
Folldal, Trysil ( «sopp på trestammer»), sentlig om det ferdige produktet, men også
Åmot, Åsnes ( «sopper på trestammer»); 0. om soppen. Ordet opptrer også som forledd
Gausdal, 'Toten'; Kviteseid ( «Er soppen i navn som er sammensatt med -kjuke, -sopp
fast, kailast han tjuke» ), Mo, Rauland, Sel osv. (se ovenfor). Tinn (gnusk); Finsland
jord, Vinje; Herefoss ( «sopp på trestammer, ( u); Bjerkreim, Høyland ( «sopp på trestam
serleg på osp»), Valle ( også oppgitt for Bykle mer kaller vi så»); Masfj. (knøysk), Røldal
og Hylestad); Brekken, Hemne, Hølonda, (u, om produktet), Ullensv. (u); Breim,
Rennebu (også navn på rirkuler), Røros, Bremanger ( «sopp på trestammer»), Davik
Støren; Målselv. - Knøskkjuke, oftest -kjuk, (u; «sopp på trestammer»), Eid, Gloppen
Kvikne; Rindal, Surnadal; Meldal (det fer (lang ø), Innvik, N. Vågsøy, Stryn; Bolsøy
dige produktet: knøsk), Oppdal, Rennebu; (u), Bud, Dalsfj. (knyskje), Rindal, Surna
N. Rana. - Tondrekjuke Rauland ( «brun, dal, Syvde, Tresfj., Volda, Øksendal, Øre;
på bjørk»; P. betulinus?). - Soppkjuke Sør Geitastrand, Røros Is. (u); Mosvik (u), Nam
reisa. - Kjupe Time. - Knuskku{a Selbu. dalseid, Ogndal, Sparbu (i ST og NT er sop
Gås, om denne art eller andre, eller som pen, før den er tillaget, mest kalt knøskkjuk,
fellesnavn for hele gruppen (sml. Pipt. betul.), se ovenfor); Beiarn, Brønnøy, Hattfjd.,
i T o fte både om fruktlegemet og om råten Hol, Leirfj., N. Rana, Skjerstad, Tysfj.,
i stokken, Flesberg ( «sopp på trestammen»); Velfj., Vevelstad; Hillesøy, Malangen, Nord
Bø, Fyresdal (oppgitt om Ph. pini), Hjartdal, reisa, Sørreisa (knausk, knosk). - Knyske
Hovin, Lunde (flt. gå'ser), Rauland (oppgitt Sunnylven, Volda, Ørsta. - Dessuten en
om F.pinicola), Tinn. - Knuskegås Nes He; keltnotater: Hnjysko V. Slidre. - Knjysk,
Fyresdal (knoskgås, også eldgås; oppgitt om knjuko, knjosko, ei knjøske Ø. Slidre. -
F.fomentarius). - I T blir ellers gås også Nåske Uvdal. - Norsk Rauland. - Knøse
brukt mer spesifikt om Ph.pini = Fomes p.), Ullensv. - Knuskhøna Ullensv. («helst på
(
stokkjuke, og om den råten, ringråte, som bjørk»). - Muska· Aurland. - Knosk Aur
denne forårsaker. «Gåsetre er et tre, mest land (knoska);Norddal; Sørreisa (og knausk).
furu, også osp, mindre gran, angrepet av - Knjosko Gloppen. - Knesk Fræna.
sopp» (Seljord). Tønder, også tønner (rm), tundr (u) o. a.,
Sopp. På de fleste steder går P.igniarius er vesentlig navn på produktet, men blir
og dens slektninger inn i begrepet sopp. Men også brukt om soppen, til dels i sammenset
dette ordet er fellesnavn for en langt mer ninger (-kjuke osv., se foran). Evje, Herefoss
omfattende gruppe. Som spesifikt navn på (også nn) ; Bjelland, Åseral ( «gamal sopp
disse tresnylterne blir det brukt i egne vari kailast tundr, ny sopp: knivsopp» ; den før
anter eller med et forledd. - Søpp Grong ste er formodentlig mest P.igniarius, den
1 2 3
