Page 138 - Planter og tradisjon
P. 138

Navneverket for denne arten og andre av  ( «Er navnet på allslags sopp som vokser på
         samme type er innviklet fordi ett og samme  både lauv- og bartrær. Noe annet bygdenavn
         navn stundom omfatter flere arter,  stundom  har  ikke  jeg  hørt»),  Harran,  Hegra  (tem.
         bare  en,  dessuten  kan  noen  av  ordene,  på   lang ø), Kvam, Nordli (mens de som gror på
         samme  eller andre steder,  bli brukt også om  marken synes å bli kalt sopp), Ogndal (sopp,
         rirkuler eller kongler.                  søppå, blant eldre folk),  Snåsa  ( «Søppa  om
           Kåte, om P.  igniarius, F. fomentarius o. l.,  alle slags Fomes  o. l.  Er  hunkjønnsform  av
         Aremark,  Rakkestad  ( «på  syke  bjørkestam­  ordet sopp; dette brukes om hattsoppene på
         mer»),  Rømskog,  Spydeberg;  Aurskog,  Fei­  marken.  Det indre av søppa kalles knus » ) ;
                                                                                      k
         ring, Hurdal  ( «sopp  på  trestammer»),  Lø­  Bindal  (om  «sopp  på  trestammen»).  -
         renskog, Nittedal, 'Romerike'; Eidskog, Grue  Knusksøpp  Elverum;  Mosvik.  - Hyllesopp
         (og  knusk),  Stange,  Åsnes  (oppgitt  knåter);   Brunlanes.  - Eldsopp  Bjelland  ( " Tønder  på
         Fåberg, S. Land, Torpa, Øyer; Modum, Nor­  bjørk,  eldsopp  på  osp»).  - Tøndersopp
         derhov.                                  Kvås;  Forsand.  - Svøyp  Balestrand  («Var
           Kjuke,  i  Trøndelag  mest  kjuk,  om  P.  ig­  stundom brukt til skilje fra rikuler» ).
         niarius, F. fomentarius o. l. Elverum (kjuku),   Knøsk, m. sjeldnere knusk (merket u),  ve­
         Folldal,  Trysil  ( «sopp  på  trestammer»),   sentlig  om  det  ferdige  produktet,  men  også
         Åmot,  Åsnes  ( «sopper  på  trestammer»);  0.   om soppen.  Ordet opptrer også som forledd
         Gausdal,  'Toten';  Kviteseid  ( «Er  soppen  i navn som er sammensatt med -kjuke, -sopp
         fast,  kailast han  tjuke» ),  Mo,  Rauland,  Sel­  osv.  (se  ovenfor).  Tinn  (gnusk);  Finsland
         jord, Vinje;  Herefoss ( «sopp på trestammer,   ( u);  Bjerkreim,  Høyland  ( «sopp på trestam­
         serleg på osp»), Valle ( også oppgitt for Bykle  mer  kaller  vi  så»);  Masfj.  (knøysk),  Røldal
         og  Hylestad);  Brekken,  Hemne,  Hølonda,  (u,  om  produktet),  Ullensv.  (u);  Breim,
         Rennebu  (også  navn  på  rirkuler),  Røros,   Bremanger  ( «sopp  på  trestammer»),  Davik
         Støren; Målselv. - Knøskkjuke, oftest -kjuk,   (u;  «sopp  på  trestammer»),  Eid,  Gloppen
         Kvikne;  Rindal,  Surnadal;  Meldal (det fer­  (lang  ø),  Innvik,  N.  Vågsøy,  Stryn;  Bolsøy
         dige  produktet:  knøsk),  Oppdal,  Rennebu;   (u),  Bud,  Dalsfj.  (knyskje),  Rindal,  Surna­
         N.  Rana.  - Tondrekjuke  Rauland  ( «brun,   dal,  Syvde,  Tresfj.,  Volda,  Øksendal,  Øre;
         på bjørk»; P.  betulinus?).  - Soppkjuke Sør­  Geitastrand, Røros Is. (u); Mosvik (u), Nam­
         reisa.  - Kjupe  Time.  - Knuskku{a  Selbu.   dalseid,  Ogndal, Sparbu (i ST og NT er sop­
           Gås,  om  denne  art  eller  andre,  eller  som  pen, før den er tillaget, mest kalt knøskkjuk,
         fellesnavn for hele gruppen (sml. Pipt. betul.),  se  ovenfor);  Beiarn,  Brønnøy,  Hattfjd.,
         i  T  o fte  både om fruktlegemet og om råten  Hol,  Leirfj.,  N.  Rana,  Skjerstad,  Tysfj.,
         i stokken,  Flesberg  ( «sopp på  trestammen»);   Velfj., Vevelstad; Hillesøy, Malangen, Nord­
         Bø, Fyresdal (oppgitt om Ph. pini), Hjartdal,   reisa,  Sørreisa  (knausk,  knosk).  - Knyske
         Hovin, Lunde (flt.  gå'ser), Rauland (oppgitt  Sunnylven,  Volda,  Ørsta.  - Dessuten  en­
         om F.pinicola), Tinn.  - Knuskegås Nes He;   keltnotater:  Hnjysko  V.  Slidre.  - Knjysk,
         Fyresdal  (knoskgås,  også eldgås; oppgitt om   knjuko,  knjosko,  ei  knjøske  Ø.  Slidre.  -
         F.fomentarius).  - I  T  blir  ellers  gås  også   Nåske  Uvdal.  - Norsk  Rauland.  - Knøse
         brukt mer spesifikt om Ph.pini  =   Fomes p.),  Ullensv.  - Knuskhøna  Ullensv.  («helst  på
                                    (
         stokkjuke,  og om den  råten,  ringråte,  som  bjørk»).  - Muska·  Aurland.  - Knosk  Aur­
         denne  forårsaker.  «Gåsetre  er  et  tre,  mest  land (knoska);Norddal; Sørreisa (og knausk).
         furu,  også  osp,  mindre  gran,  angrepet  av  - Knjosko  Gloppen.  - Knesk  Fræna.
         sopp» (Seljord).                            Tønder,  også  tønner  (rm),  tundr  (u)  o. a.,
           Sopp.  På  de  fleste  steder  går  P.igniarius  er  vesentlig  navn  på  produktet,  men  blir
         og dens slektninger inn i begrepet sopp. Men  også brukt om soppen,  til dels i  sammenset­
         dette  ordet  er  fellesnavn  for  en  langt  mer  ninger (-kjuke osv.,  se foran). Evje, Herefoss
         omfattende  gruppe.  Som  spesifikt  navn  på  (også  nn) ;  Bjelland,  Åseral  ( «gamal  sopp
         disse tresnylterne blir det brukt i egne vari­  kailast  tundr,  ny sopp:  knivsopp» ;   den før­
         anter  eller  med  et  forledd.  - Søpp  Grong  ste  er  formodentlig  mest  P.igniarius,  den


                                                                                       1 2 3
   133   134   135   136   137   138   139   140   141   142   143