Page 137 - Planter og tradisjon

F. fomentarius . Den kallar me røykjeknusk, te va det gagn ti» (Snåsa, 0. Ryssdals notat
]
for me brukte han til 'sigarettar' når me var 1 9 3 5 . Opplysningen om den hvite oversiden
smågutar, skar eit stykke langs etter porane tyder på at det dreier seg om Piptoporus be­
og hadde ein fin sigarett» (Volda). tulinus). - «Knøskkjuke lagedes til 'ellfor',
« K nusk på bjørk, måtte vera mjuk til ten­ tendsats for å tenne ild og for å 'slå døtt på
ding» (Agdenes). - «Av en sopp på bjørka pipa'. Koktes i lut og bankedes silkemyk.
laga de gamle knøsk som de nytta når de slo Knøsk forekommer på gran og bjerk» (N.
ljos. Måtte første lutes og bankes» (Meldal, Rana).
også brukte i Oppdal, Røros, Singsås; Malm). I disse opplysningene er det en betydelig
- « Knuskkula ble brukt til knusk: Porela­ variasjon: Soppen kan bli lagt i urin eller
get ble flådd av og 'redd', dvs. presset og kokt i lut eller bare tørket. Den kan bli skå­
knadd og bråket til det ble ganske mykt (og ret i strimler eller skavet opp eller banket,
rødt). Ble så skåret i smale strimler. Solgtes osv., men det er vanskelig å finne noe be­
på butikkene. Denne knusk bruktes til å stemt mønster i alt dette. Heller ikke lar det
tenne skuddene i kvernfjellet: De laget lunte seg nå gjøre å bli klar over om bare P. igni­
av en lang rettvokst seljekvist, som ble arius har vært brukt, eller også F. fomentarius
kløvd, hulet ut med et eget redskap, og atter (som er sannsynlig) og muligens flere. I noen
bundet sammen (snøret ble lagt i snitt som tilfeller får man inntrykk av at P. betulinus
måtte skjæres nedenfra oppover av hensyn kan ha vært brukt (bl. a. i noen deler av T
til pakkingen i borhullet). Ble stukket ned i samt Snåsa).
borhullet, fylt med pulverisert minekrutt, og « G uttene satte et stykke knusk på et strå
tent med et stykke knusk» (Selbu; det var og røkte det som tobak» (Kråkerøy).
stor produksjon av kvernstein i Selbu). Til å sette syler, kniver og liknende red­
« T resopp især av bjørk, brukt til å lage skap i har knivkjuke vært meget brukt;
knusk av» (Grong). - « M in far, f. 1 8 32, mange opplysninger om dette er referert un­
hadde som gjetergutt sanket knøsksopp. Den der Piptoporus betulinus. I en del tilfelle
ble kokt i lut, skrapet og banket til en mjuk virker opplysningene imidlertid som om det
masse. Det var knusk. Når man 'slo ild', ble skulle være Phellinus igniarius (eller en an­
det tatt et lite stykke knusk mellom tommel­ nen 'knusksopp') som ble brukt til dette for­
og pekefingeren. Et stykke flint holdtes med målet. Det er ikke helt utelukket at også den
lillefingeren · ned mot handloven. Med en har vært brukt slik, selv om den blir svært
gammel fil eller ildstål i høyre hånd slo man hard hvis den bare får tørke uten å bli be­
på flinten så gnisten spraket bort i knusken. handlet på noen annen måte. Men det kan
Så til å blåse til man fikk så vidt glo og ild også hende at en og annen meddeler, som
at det kunne overføres til fin tørr spån» kanskje bare har annenhånds kjennskap til
(Mosv.ik). - «Det var gjetran som fann ti saken, ikke har vært oppmerksom på at det
og laga te knoskjen. Vi fann søppa og skar dreier seg om ulike sopparter. Noen eksemp­
av det kvite skala som va på øvst ennen, og ler (se ellers P. betulinus) : «Kjuker, serleg
det svarte me pipa ti pjåtta vi vekk me kniva. på øsp, brukt ofte til å setje knivar i» (Here­
Vi skar os ofte då. Vi skrapa ta so vi fekk foss). - « K nivsopp [er] ny sopp. Gammel:
bere knøsk. Hadde so på'n !utvatn oggnudd'n tundr» (Åseral). - «Knøsk på veggen til sy­
i osk. Torka den so omkring ei vakas ti, tok ler o. l. (N. Rana). «Fyrknøsk blev tidli­
so å banka te'n vart mjuk, og hengd'n opp gere brukt til å fyre opp med, i senere tid til
igjen te tårk te'n tok te å barne, då banka nåleputer o. l.' (Nordreisa; uttrykkelig opp­
vi'n te'n vart mjuk igjen og lan på skahylla gitt om P. ign. av pålitelig kilde).
og turka igjen. Slik heldt vi på te han stod « Knøsk brukt som blodstillar» (Volda). -
seg og heldt seg mjuk og fin som ein svamp. « K nusk på bjørk bruktes i Verrafjorden som
E hadd gjerne ein 6-8 stykkj for såmaren. blodstopper» (Agdenes). - «Knuskdotter
E visst å leita søppa. Vi klemde punn kan­ laes brennende på de steder gikten satte seg
ten av soppen, og dei som var mjuk å kjenne fast» (N. Rana).

1 2 2