Page 135 - Planter og tradisjon

ter) betyr som oftest det samme. Terminolo­
gien og fremgangsmåten vil fremgå av føl­
gende:
«På knusksøppen laga dei knusk åt eld­
førjarnet» (Elverum). - «Ble meget brukt
til knusk. Fikk ligge lenge i urin, ble derpå
banket» (Kvikne). - « F omes fomentarius
brukte dei i Valdres når dei skulle tenne
fleire mineskot i ei gong. Etter fyrstikkone
var komne, vart det brukt ogso. Knøsken
var god til å halde varmin um ein sprang
med den [ fra ett minehull til det andre] »
(V. Slidre). - «En sopp som kaltes nåske og
vokste på trærne, ble tørket og brukt til å
kveikje opp eld med, den tida man nørte
Fig. 17. lldkjuke, Phellinus igniarius, opp eld med flint og stål. Den soppen skulle
på bjørk. Nat.st. - Fot. Helga og være meget lett antennelig» (Uvdal). -
Finn Roll-Hansen.
« F ramgangsmåten når en skulle stelle til
knusk til fyrtøyet, var slik: Kjuka blei fyrst
den antibiotiske virkning av actinomyceter i luta, dvs. bløytt opp i luft (oske koka i vatn)
jorden. Faren for stivkrampe blir aldri om­ og deretter banka. Det var ei mørk kjuke
talt i denne forbindelse. som voks på gamall bjørk. Me kalla ho nask­
På Østlandet heter det nå mest mugg, eller tondrekjuke» (Rauland). - « Tondre­
verbet å mugne, ellers mugl, mygl, å mygle. kjuke er den brune kjuka som veks p å bjørk»
- « Vart t. d. graut svært langmugla, var (Rauland). - «Tjuke luta di og bruka 'o te
han hy-vaksen» (Førde). knosk. Når 'o blei rektig tørr va'o fin te de»
(Seljord). - «Knusk: Store tjukor av bjørk»
PHELLINUS IGNIARIUS (L. EX FR.) (Seljord). - «Gnusk ble laget av bjørkegås»
QUEL. ( = FOMES I.), ILDKJUKE. På ( T inn). - «Sopp på bjørk, tønner eller tøn­
løvtrær, hele landet. - Kjukene snylter på der. Skrapt opp til fint støv brukte dei det
trær og kommer til syne utenpå stammen til å 'slå varme' i. Brukt her så gamle folk
som rov- eller konsollformete fruktlegemer.
De kan være ettårige (som knivkjuken), men
de aller fleste er flerårige og harde som kork
eller ved. På undersiden av kjuken sitter et
porelag hvor sporene dannes. Soppens myce­
lium inne i treet fører til at veden morkner;
enkelte arter forårsaker en ganske karakteris­
tisk form for råte.
Flere slags kjuker ser for den uøvete tem­
melig like ut, og til praktiske formål kunne
s t undom den ene være like god som den an­
nen. Men når en spikret den opp på veggen
som en liten hylle, som det ofte ble gjort,
var det best om kjuken var forholdsvis flat
og bred ; derfor var P. ignia rius ikke den
beste til dette bruk, fordi den gjerne er for­
holdsvis høy og utpreget hovformet.
Men den viktigste bruken av kjuker var til Fig. 18. Knuskkjuke, Fomes fomentarius, på bjørk.
knusk eller tønder; disse to ordene ( i varian- 7 : 1 0. - Fot. Helga og Finn Roll- Hansen.

1 2 0