Page 134 - Planter og tradisjon

(Førde). - Dei gamle hadde mogen fise­ (Oppdal). - «Middel mot løs mage hos kjør
ball liggjande. Når nokon skar seg, stogga var røksopp som var så gammel at det røk
dei blodet med å knefte den svarte røyken av den når man klæmte på den» (Oppdal).
inn i såret, og mot naseblod knef te dei det
opp i nosi. Men dei ble blinde fekk dei stø­ Røksopp er et navn en kunne vente på
vet i augo» (Vik). - «Var brukt av beste­ denne soppen (soppgruppen), fordi det 'ry­
far som var 'koppar'. Til å stanse blod med. ker' av den når en klemmer på den. Men of­
Det grodde fint att såret etter behandling test er dette navnet å oppfatte som litterært
med røyksopp» (Volda). - «Gammalt brukte eller iallfall temmelig nytt; mangesteds er
dei å legge moden røksopp på friske, blø­ det sikkert kommet som en avløsning av de
dende sår. Det sies at det kom ikke beten­ gamle navnene på fis-, som ikke alle har likt
deise da» (Brekken). - «Ein gut her hadde å bruke.
skore seg på ein fot då han gjekk berrfot i Fissopp (av fise, blåse) er det mest ut­
fjøra. Såret var stygt, åpe, ureint, og ville bredte navnet, i diverse varianter. Med bin­
ikkje gro. Då brukte dei sporestøvet av røyk­ devokal på Østl. og i T oftest fise-, /isi-,
sopp som pudder og kurerte såret med det» feso-, /isu-; i Trøndel. samt Tingvoll mest
(N. Frøya). - «I gamle dager hadde de til /issi-. Uten bindevokal fess-, fes-, fis-,
enhver tid /issisopp på lager. Det �kulde Elverum; Sannidal, Solum; AA, VA, Ho;
være det beste middel til 'å stemm bloa'. Aurland. - Fisilsopp Sauherad, Seljord.
Troen holder seg ennu her. En gammel Fisball, oftest -ll, Førde (/ese-), Gloppen
kvinne som har søkt læge for neseblødning (do), N. Vågsøy (do.), Selje, Vik (/isebadl);
sa forleden dagen: 'E trur mer på gammel­ N. Aukra, Syvde («open i»), Volda (/ise-) ;
råen e inn på dokterann. E vil no prøv / issi­ Stadsbygd; Harran, Nordli (/esse-); 8 N;
sop p e no for nasbløingen'» (Soknedal). - Nordreisa.
«Brukt på sår, til hester» (Ålen). - «Fissi­ Blind(e)sopp Brandbu; Vang He; Sanni­
sopp, fullt tørr, oppbevartes ofte for å bru- dal; Høvåg; Gyland; Bømlo.
J
k es pa sar. eg sa en gang et no k asa stygt Enkeltnotater: Kvitsopp Dovre. - Fiske­
o
o
o

huggsår forbundet på denne måte. Soppen boller Norderhov (barn). - Kruttsopp Gy­
kløvdes forsiktig i to. Den innvendige side land. - Blindeball Veøy. - Fiskule Selbu.
måtte, uten å være berørt, dekke over såret, - Brannsopp Snåsa. - Eggsopp Skjervøy.
dette stanset blødningen nokså fort, forbin­
ding lagdes over, og 8 dager efter var såret PENICILLIUM-ARTER, MUGGSOPPER.
grodd godt til og røksoppen falt av av seg - Til muggsoppene hører også arter av
selv» (Nordli). - «Medisinkjerringar og Aspergillus, Mucor o. fl., men Penicillium er
-kallar hadde ein sopp dei kalla brandsopp vanligst i husholdningen.
(eggsoppen). Når nokon brende seg, la dei Det fins flere vitnesbyrd om at folk har
den råe soppen på såret og batt han godt tatt i bruk visse muggsoppers antibiotiske
fast. Pinslane vart straks linnare, og såra virkning før penicillinet ble oppdaget. Eks­
grodde fort» (Snåsa). - «Sporene i opne sår empler: En skauhogger var overbevist om at
for å stanse blod og få det til å gro» (Leir­ hans stygt skamferte hånd med verkende sår
fjord; liknende fra Skjervøy). - «For å ble helbredet ved at en kone la 'muggfellene'
stanse blodet fra åpne sår, sku ein leggja på fra en syltetøykrukke på hånden med en
kongelvev eller /ishall» (Velfjord). fille rundt (Larvik). En mann i Sortland hus­
«Mjølet av turr fisisopp nytta dei når små­ ket at hans far (gudbrandsdøl) laget sårsalve
barn vart såre» (Eidskog). med brødmugg, og at sår grodde snøgt av
«Fissopp mot 'skjeta', diarre, hos kuene» denne salven.
(Røldal). - «Røyken av fisebadl i ei !mode Merkelig nok har folk også på sine steder
til krøter mot tunn mage» (Vik). - «Ble trodd at det skulle være heldig å ta muld på
brukt moden som medisin til kalver mot sår. Om dette noen gang skulle ha hatt god
magesyke. Blandet, kanskje kokt, med melk» virkning på verkende sår, kunne det skyldes

1 1 9