Page 133 - Planter og tradisjon
P. 133
LYCOPERDON OG BOVISTA SPP., når den tok til å bli brunsvart. Når den
RØKSOPPER. Hele landet. - Røksoppene, skulle brukast, skar dei den i tvo deler med
som gror på jorden eller på stubber, er mer ein skarp kniv. Halvdelen vart binde beint
eller mindre kuleformete. Som unge er de på såret. Den turka såret og hindra det i å
hvite innvendig og for de flestes vedkom æta seg vidare» (V. Slidre). - «Fesosøpp
mende også utvendig. Senere blir de mørkere kunne dei 'demme blod' med» (0. Slidre). -
utenpå, og det indre blir til et brunt spore «Gamle folk her på bygden bruker sporene
støv som fyker ut gjennom en åpning i top av røksopp til pudring av brannsår, med ut
pen (se også Eckblad 1956). merket resultat» (0. Toten, meddelt av en
De unge hvite røksoppene er spiselige, læge). - «Fisisøpp til å stanse blødninger
men de har ikke vært unntatt fra den sterke med. Den måtte være moden, så det var
motviljen mot å spise sopp som har vært 'røyk' i den. Man skar soppen av og la inn
rotfestet hos folk flest i Norge. «Berre ein sida av den mot såret og bandt over. For
som heitte Kristen Hornberg, f. 1866, kunne neseblødning stakk man litt av det mjuke
fortelje om at da han var så en 6-7 år, hårvev inn i nesa, eller man holdt soppen
plukka han og Torva! bror hans fess-sopp, presset opp under nesa og pustet røyken inn.
som dei kallar den her, medan den var kvit Brukes fremdeles (Uvdal 1941 ). - «Å klem
og fersk. Dei skar han i skiver og stekte'n me ut røyken mot et sår, f. eks. en hudav
med smør. 'Vi tykte det var lidli godt. Det skrapning, ble holdt for å være et utmerket
smaka som fisk. Akken som kunne ha lært middel til å få såret til å gro fortere» (Y.
øss detta vet je itte, men vi hadde nuk itte Sandsvær). - «Sammen med havremel ble
tie det tå øss sjølve'. Likevel, dette skal ikke den brukt til å stemme blod med. Den ble
ha vært så helt sjelden» (Elverum). sanket og oppbevart til årelating» (Andebu).
Troen på at en blir blind om en får spore - «Gamle Inger Aske brukte den på sår for
støvet i øynene, er sterkt utbredt over hele å stanse blodet, om noen hadde skåret eller
landet. Små ujevnheter i den geografiske for hogd seg. Hun tørket soppen og bevarte
deling i foreliggende materiale er formodent den» (Brunlanes). - «Fisesopp til å stanse
lig tilfeldige. «En skulle bli blind av røken, blødninger og lege sår, med sporestøvet. Fan
men en gutt gjorde forsøket og blåste rikelig tes i enhver husstand og ble mye brukt»
av den inn i øyet, uten følger» (Skogn). (Sandar). - «Før i tida hadde dei noe som
Røksoppene, både de unge, hvite, og de dei kalte for fessopp, han var sånn som blei
eldre som er fylt av sporestøv, har vært svart røyg. Han lå på hølla, for dei hadde
brukt atskillig hos oss. Man hadde en sterk jo alltider bøller før. Dei hadde han i alle
tro på at de virket blodstillende; dette hørte hus burtetter, dei bruka han til å stille blod
med til skolemedisinen i eldre tid og ble med. Så var der ein som ikkje ville i militær
dosert og praktisert av kirurgene i Køben tjenest, og så høgg han av seg ein finger.
havn på 1600-tallet. Et lite utvalg av de Men så tørte han ikkje ta den venstre handa,
foreliggende opplysninger om slik folkemedi for den var nærmest hjertet, men så tok han
sinsk bruk: ein finger på den høgre. Med same han hadde
«Fisesopp ble brukt til å stanse blødnin gjort det, så sa han: 'Fessoppen ligger på
gen med, om de hadde fått et sår. De hadde hølla'. Dei hermde det etter han» (Landvik).
soppen liggende til dette bruket» (Bærum). - «Fissopp og spindelvev til å stanse blod
- «En mann årelate alle som ønsket det. med» (S. Audnedal). - «Den ytre hine på
Han hugg hull på selveste livåren og tappet eldre røksopp ble brukt på brandsår» (Tveit).
ut så meget blod som den syke ville. Så hadde - « Til blodstopping i og mot brannsår'
han slik kvit rund 'såpp' som var så gammel (Herdla; prøve: Bovista nigrescens). -
at innholdet gøv ut da vi klemte på den. Av «Fisesopp kunde demma blod, når ein dusta
det innholdet la han en kule inn på pulsåren sporene i såret» (Aurland). - «Dei gamle
og bant et bind om» (Åmot). - «Brukt på bruka den til å stogga blod med, sår som
brønnasår og andre sår. Søppen måtte takast blødde sterkt dytta dei med ein feseball»
118
