Page 132 - Planter og tradisjon

gen, helst innved morkne granstuver, rotvel­ når de har vært gitt til mennesker, har det
ter, innved nedfalt bjørke- eller ospetre» vært en grov spøk. Tiltroen til virkningen
(Iveland) - «En slags runde knoller som har vært rotfestet, likevel er det overveiende
fins i jorden, løse under gamle fururøtter, sannsynlig at bruken er grunnet på likheten
kalles laubarkule. De blir gitt kjørene, støtte mellom soppen og testikler, den vanlige basis
til pulver, for at de skal 'ta seg'» (Bakke). for folkelige afrodisiaca.
- «jordnøtt, lauparkul, samla dei og gav « Vart nytta til skriveblekk. Dei vart løy­
kyrne når dei ikkje ville 'ta kalv'. Jeg fant ste opp i vatn» (Kviteseid).
dem av og til som gjetergutt, som små løse
kuler i jorden, bare med litt mose eller jord Løpeku/er, også løper-, løpar-, laupe-,
over» (Bjelland). - «Ca. 1920 brukte de laubar-, laup-, evt. -ku{er, Onsøy, Råde; El­
buflog til kyr som ikke ble øksne. Sporepul­ verum, Etnedal; Nes, Røyken, Sigdal; Bø,
veret ble knadd sammen med melet» (Gran­ Sannidal, Langesund; Froland, Iveland;
vin). - «Mellom fururøter kan ein stundom Bakke, Bjelland, Hægeland, Kvås; Eid MR,
finna ein liten rund sopp. Den vert kalla ku­ Eide, Eresfj. Vd.; Hølonda (løpkufo). -
flog, og den vert samla og gjeven til kyrne Oksku!er Overhalla.
for å få dei brunstige. Bare til kyr» (Jondal). ]ordnet Etnedal, Fåberg (jo/nett), Sner­
- « Veks i moldi i utmarki. Eg hev tala tingdal; Bø, Hjartdal, Kviteseid, Lunde
med gamle folk som leita buflog um hausten. (-nætt ell. -nøtt), Seljord (Langlim; jarnetar,
Dei hadde alltid forsynt seg med dette til også Equisetum arvense) ; Åseral (jordnot).
vetteren. Fekk dei ikkje kyrna til å laupa, Ikøinnsøpp Elverum (sml. Rhizopogon).
so knoda dei kuflog inn i deig og gav kyrna. - Ekornegg Røldal. - Ikaunnått Snåsa. -
Det er slutt med dette no» (Modalen). - Bufløg Granvin, Odda, Voss. - Kuflog Jon­
«Ovale, svarte, graves opp av jorden. Skal dal, Modalen.
anvendes som et slags løpekuler» (Røldal). - Enkeltoppl.: Stamfærnøtter Borge (når
«De grov dem opp under furuene og gav til kjøpt på apotek). - forbede Hægeland. -
kua» (Voss). - «Under røttene av ore og Villtedes N. Rana (tedes, potet).
hatl fins de kuler som var brukt til kuer som
ikke ville ta kalv» (Eid MR; liknende fra GYROMITRA ESCULENTA (PERS. EX
Eide). - «De grov dem under hassel og gav FR.) FR., SANDMORKEL. Bar- og blan­
til kuene. Eller kjøpte dem på apoteket» dingsskog, helst sandjord, hele landet. - «I
(Eresfj. Vd.). - «Løpkufo fant folk selv i Storsvea har en like til for 15 år siden pleid
jorda i tidligere tider. I de senere år kjøpt på å plukke en sopp som de ga kuene før en
apotek. Jeg har selv funnet og sett dem brukt. slapp dem om våren, for å få dem til å gå
De var, og er til dels ennå, brukt til å 'ha i heim i skikkelig tid om kvelden. En måtte
kua' for å få ho til å 'ta seg kælv'» (Hø­ bruke votter på hendene når en gjorde dette.
londa). - «Det er nok ikke fritt for at de Det kan ikke ha vært annet enn morkler.
brukes ennu av og til, til kyr som ikke vil Jeg har her borte funnet to vårmorkler»
ta seg kalv. De er å få kjøpt på apoteket. (Trysil; må ha vært Gyr. esc.).
Jeg har ikke hørt om noen som har hatt vett Ormsopp Fyresdal (kanskje denne art).
på å samle dem selv» (Oppdal). - « I kaunn­
nått vokser i jorden og kalles også jordnøtt, HYDNELLUM SUAVEOLENS (SCOP.
men kjøpes på apoteket i navnet løvekuller» EX FR.) KARST., DUFTPIGGSOPP. -
(Snåsa; notat fra 1938 om navn brukt ca. 50 Som artsnavnet sier er soppen godluktende.
år tidligere). «Matilde Sorperud bruker hør høst å plukke
Som det sees av foranstående har bruken inn tå ein sopp som veks frodig og tett i
av soppen som afrodisiacum vært sterkt ut­ granskog, og legg den på hyller og slinner i
bredt og går tydeligvis langt tilbake. Bort­ seterstua. Det blir så god lukt av den, fortel
sett fra kaninene i Borge synes det ikke å ha ho. Denne skikken har dom brukt det ho
vært andre dyr enn kyr som fikk dem, og minnes» (Elverum).

1 1 7