Page 130 - Planter og tradisjon

Vanlig, hele landet. - Denne soppen lever i Odal). - «Gravide jenter forsøkte å få til
tre, som dermed får en grønn farge. Veden abort ved å ta inn mjøldrøye» (Hole, også
blir mindre solid og mindre brukbar, f. eks. andre steder). - « Vi måtte pella det for
til tønnestav. (Fargeskade på tre kan også n'far. Mjælet kunne værta svart a det og
skyldes andre sopper, bl. a. Potebniamyces vondt» (Hedrum).
coniferarum, douglaskreftsoppen; den er me­ De ble sanket og solgt på apotek (Larvik,
get vanlig årsak til blåning i lagret furutøm­ Tønsberg, sannsynligvis mange andre steder).
mer. Chlorospl. skiller seg ut ved alltid å ha
en tydelig grønn farge. Oppl. F. Roll-Han­ Meldrøye var lenge det vanlige navnet i
sen.) litteraturen og ble det dermed også muntlig.
Mjølauke kunne virke som en oversettelse av
Blågeit Dovre; også vanlig på Vestlandet. dette, men er øyensynlig gammelt. « M jæ{­
- Blåmann vanlig navn i Nord-Norge. auk, det navnet har jeg hørt fra jeg begynte
å gå på åkeren» (Tjølling; meddeleren født
CLAVICEPS PURPUREA (FR.) TUL., ca. 1890). - Mjø{auk Meldal ( «velkjent
MJØLAUKE. Snyltesopp på flere kornslag. navn»), Oppdal ( «gammelt velkjent navn
Har vært funnet nord til Målselv. - Denne her»), Rennebu ( «navnet brukt også av gamle
soppen utvikler seg i akset slik at det i ste­ folk»).
det for korn kommer svartfiolette hornfor­ Enkeltnotater: Mjæ{åker Hedru m . - Svim­
mete legemer, 2-4 cm lange. Om de lagres ling Fåberg (sagt av en mann, 72 år [1942];
i hus vinteren over, mister de spireevnen, andre sier mjølauke). - Auk Harran.
men de som overvintrer på marken, spirer
neste vår, produserer sporer og smitter nye CYATHUS OLLA PERS., ÅKERBRØD­
kornaks. KORGSOPP. - Soppen gror på jorden i
Soppen finnes helt overveiende på rug, kornåkrer. Den har form som en urne, centi­
men den kan også opptre på andre kornslag. meterstor, med utbøyd kant, og i bunden lig­
Den har sannsynligvis vært vanlig i Norge ger et antall millimeterstore «fruktlegemer»
lenge. I begynnelsen av dette århundre var av oval form. Folk har lagt merke til disse,
den så å si regelmessig tilstede i rugåkrene, og av antallet, om det var mange eller få,
inntil moderne frørensing og kontroll w så­ har de tatt varsel for året. «Når kønnkara
kornet gjorde den til en sjeldenhet. stod fulle ta frø når en tok opp i åkeren om
Sopplegemene, som fra gammelt av har høsten, ble det godt grønår [ et annet sted sier
hatt det vitenskapelige navn Secale cornu­ samme medd.: gildt kornår] til åres. Kønn­
tum, er giftige på grunn av innhold av di­ kara er et lite lav som står i åkeren om høs­
verse alkaloider. En undersøkelse av norsk ten» (Elverum; opplysningen ble gitt sam­
Secale (J ermstad 1941) ga merkelig nok nega­ men med en prøve av en annen, men lik­
tivt resultat m.h.t. alkaloider, men dette kan nende sopp, Crucibulum laevis, men gjelder
ikke ha generell gyldighet. Det er riktignok formodentlig egentlig Cyathus olla; samme
uvisst om middelalderens fryktelige epide­ tro kjent i Fåberg). - «Mor brukte merke
mier i V.-Europa ellers har hatt noen paral­ på 'grautfatene' hvordan året skulle bli. Var
lell her i landet. Men forgiftninger, også de velfylte, blev året godt, og omvendt.
dødsfall, har forekommet, det fremgår blant Grautfatene er fruktlegemer, 3-5 mm lange,
annet av medisinalberetninger fra første begerformede, grågrønne» (Løten; medd.
halvdel av forrige århundre (sml. Jørstad godkjente et foto av en Cladonia som 'graut­
1930, Reichborn-Kjennerud 1940: 155-160). fat', men det må ha vært C. olla). - «Var
Folk visste at soppen kunne være farlig, det 7 brød i begeret, tydde det godt år, var
og spesielt var det kjent at den kunne virke det 5, kunde det verta bra år, men var det
fosterfordrivende. «Mjølauke kom især i 6 eller 8, tydde det frostår» (Skjåk; inµ­
regnsomrer på rug. Somme år var det så mye sendt av R. K. Øygard med en treffende
at kornet ikke var skikka til folkemat» (S. tegning og beskrivelse, mens en annen med-

1 1 5