Page 131 - Planter og tradisjon

deler i Sk åk skr e v : « v e ks på tur rjord i a­ ger, men helst skar en dem i skiver som en
g
j
r
mal åke » ) - Samme tr o o så fler e steder tørket» . Dette har formodentlig som regel
.
g
i Gudbr andsdal (Fåber g, V ågå . gjeldt Ela p homy ces, men en enkelt prøve på
)
ikornsopp fra Elverum var Rhizo p o g on lute­
Kønnkar El v e r um; Fåber g ( kaunnka r ). - olus Fr., bestemt av F.-E. Eckblad). - « I
Brødkor gg ras Sk åk - Jomf ru Marias brød­ feller for ekorn brukte de de soppene som
.
j
ko rg Skjåk . - Brødkorg V ågå . ekorn hadde anbrakt i trestammene. Før de
plasser te soppene i fell en, skulle de pisse på
T
ELAPHOM YCES GRAN ULA U S FR. de » (N . F r o ) .
n
m
.
( OG ANDRE E -AR TER), B U FLOG. - Folk tok varsel for vinteren av den høy­
Denne underjordiske soppen er kuleformet, den ekornene anbrakte sine sopper på : « H vis
n
op p til valnø ttstor, med et mørkbru t , hardt, ekornen om høsten bærer sopp høyt opp i
r
småvo t e t y tterlag og s v ar t spore ulver inni . trærne, bli r det stor snø kommende vinter.
p
Den finnes mes t under moselag i barskog. Hvis lav t, lite snø » ( U vdal ; samme fra
Folk har kjent denne so pen, og mange Dovre, formodentlig denne art, og Vågå) .
p
s t eder har de lagt merke til a t ekorn ofte Soppen har vært meget brukt som afrodi­
p
g ra ver den o p og samler underjordiske lagre siacum, særlig til dyr:
eller lagrer dem sammen med nøtter, i kløf­ « I guttedagene kjøpte jeg stamf ærnøtter
ter o huller i trestammer . I allfall i ett til­ på apoteket og ga til kaninene» (Borge ). -
g
felle (Elverum) har det samme øyensynlig «Kjent av mange. Sies å være brukt til å
vær t gjort med en annen ar t a v underjordisk fremme kjønnsdriften» (Onsøy). - «Lø p e­
kuleformet so p, Rhizopogon luteolus (se ku/er . Dem kløver 'n i to. Inni er der en sort
p
nedenfor) så det er mulig at noen a v de føl­ masse. Smørbrød med dette på øger libido
,
gende opplysnin er kan gjelde denne . hos folk som fæ» (Råde). - « J eg sender her
g
«Som gutt så eg ekorn grave dem opp, noen sopper som en pleier finne under mose­
j
en gransko g med mosebunn . Det var små laget på furulende i skogen. På mine trakter
huller hvor den hadde fått dem opp» (Borge ; kaller de dem brunstku/er. Den ble brukt til
det samme fra Bærum ) . - «En liten rund å fremkalle brunst hos kuer. Gamle folk her
ha rd søp p vi kaller ikøinsøpp er ikøin styg­ forteller at den ble benyttet til samme for­
r
r
.
g e l ig gla ti Da je var smågutt vet je vi laga mål hos menneske også. Jeg ha hørt flere
fangebur åt ikøin å la tå denna sø pen inni . fo r telle det» (Elverum). - «Som gutt va r
p
r
Då var det itte leng fø han satt de r . Søp­ han blitt sendt til skogs fo å finne løpeku­
r
i
p en vokste blan t mosen i g r anskog o g etter le r ti ky r heime på bruket. Han mente de
l
sko svege r» (Elve rum . I et b r ev fra samme var lettest å finne ved trerøtte og stubber»
r
g
medd e r nevn t 'fangebu r og gille rstikker ' . (Eggedal ) . - «I hans barndom va r jornett
.
«Soppen ble b r ukt som den var somme gan- å få kjøpt på Lillehamme apotek unde nav­
r
r
net løpekuler . De bruktes som medisin ti l
husdy ra» (Fåberg ) . - «Slik jord sopp som
r
vokse ved roten av trestubber gis kua som
,
r
løypekuler» (Røyken ). - « J ordneta e svart ,
som sto re neta r unde r mosen (ofte husmo­
sen på tø rre moga r. Nytta ti l laupekuler»
)
(Bø T ) . - « J o r dnetane finne me hels ved
t
r
gamle bjørkestuva ned jordi , se r u t som
i
små jordeple . Ti kyrne nå de ska laupe»
r
l
l
i
(Hjartda l liknende fra Kviteseid og Lange­
;
r
sund) . - «Ble samle fo å bruke ti kyra »
s
t
l
(Froland) . - «En gamme mann fortalt om
e
l
Fi g . 16 . Bu f log , løpekule r , Elaphom yce s granul atus , en råd som ble bruk nå r en ku ikke vill e
Kr . Andreas en s . Nat . s t . - t
r
Rakkestad , Fotoavd . løpe . De va løpekuler som d e fan sko-
Mat . nat . fak . , Blinde rn . t , t i
1 1 6