Page 128 - Planter og tradisjon

Spesiell del 1

Thallofyter

I. SLIMSOPPER lysningene av en helt annen art: « T røllkatt­
spye. Den som fekk dette med i f6ret, hadde
FULIGO SEPTICA GMEL., TROLL­ god lykke av krøttera sine.»
SMØR. - Dette er en slimsopp (myxomy­ « T rollkattspya var slikt som trollkatten
cet) som lever på morkent tre, først som en gulka uppatt. Du såg henne på dørhellor
slimet gul masse, senere som en tørr mørk stundom. Folk var redde den og avvega for
pute med svart sporestøv inni. Den gule henne» (Hosanger). - « Trollkattspya pl
massen er så iøyenfallende og eiendommelig gammelt treverk, produsertes av katter som
at en ikke kan unngå å legge merke til den. trollkjerringen hadde. Denne la det da ut for
Men de opplysninger og navn en kan få sam­ andres kreaturer, så de ble syke. Hun fikk
let i denne forbindelse, knytter seg ikke all­ da selv nytten av melken i disse dagene.
tid til denne arten, iallfall ikke bare til den, Fant man det og kokte det, måtte trollkjer­
men kan delvis gjelde andre myxomyceter av ringen dø såfremt hun ikke fikk lukte til
annet utseende, således Lycogala epidendrum dampen. Kan bli så stort som et halvt eple
(s. d.). og kan skifte farge. En gamling fortalte i
De gule slimklumpene av denne arten, og min barndom at han selv hadde vært med og
de hvite av andre arter, kommer til syne og funnet trollkattspya og hadde ved hjelp av
forsvinner så plutselig og tilsynelatende så denne manet frem den trollkjerringen som
umotivert at det har ligget nær å sette dem i hadde lagt den foran fjøsdøren. Den var sli­
forbindelse med trolldom. Særlig har man da met og blank, 'mest som ai manneta'» (Aur­
tenkt på en katt som trollkjerringer skulle land. En annen oppi.: « . . . ein kvit osteaktig
ha, og som de gjerne laget selv. Dette har masse; når den vert eldre, skrumper den inn
vært kjent fra mange steder i Norge (se bl. a. og minner om ei nauta-rua, kukake»).
Storaker 1932 :113). - Noen andre eks. : « T rollkjerringspye. Steffo Finden trefte
«I Valdres, og visstnok mange steder i ein gong på ei slik. Han raska ihop 9 slag
landet, går slike og lignende soppdannelser han-ved og brende. Då !aut trollkjerringa
alminnelig under folkenavnet trollkattspy. koma. Ho ba om vatn, for ho ville brenne
En gammel mann jeg var hos i noen år i opp innvendig. [En annen fortalte: ] Einkvan
Valdres som barn, fant en gang i enga si la eit kyrehovud på ein flate ved vedskålen
fullt opp av gule kremaktige klumper som for å ta krøterlukka frå eigaren. Hovudet
antakelig var en slags sopp, og i fullt alvor brendte dei med 9 slag ved, då skulle den
beskyldte han en enslig gammel kone i nær­ skuldige syne seg. Då det loga som best, kom
heten for å ha sendt trollkattene sine over N.N. gåande framom, og dei sa han skul­
til ham for å ska ham på dette viset.» I dig» (Vik SF; den andre episoden skulle ha
dette tilfelle dreide det seg sannsynligvis om foregått ca. 1920). - Han-ved, se s. 75.
Fuligo. Derimot var en annen gang samme Trollkjerringsmør, i allfall som regel Fu­
navn, i V. Slidre, knyttet til Mucilago spon­ ligo, Tynset; Tingvoll (-smor); Leksvik,
giosa (best. av Ivar Jørstad), og da var opp- Malm, Verdal ( «På trestubbe og slikt noko

1 1 3

8 - PIJnrer og rradi<jon