Page 120 - Planter og tradisjon

treskingen, visstnok frø av hønsegress og ser' (se Betula). Eller det var et bestemt tre,
linbendel» (Agdenes). - Om Sinapis arv.: - tuntreet, 'såbjørka' (se Betula verr.), eller
«Sennep på åkeren og melde på låven. Frøet kanskje en bestemt hegg. Mer spesielt var
ble malt til grisef6r» (Hølonda). - «Til det at de unge bladene på bjørk eller or skulle
brød og grøt ble brukt mella, frøene av dåe være som musører eller at det 'røyk av eine­
og linhenna. Dette ble kalt brøslag og bruk­ ren'. Eller rakletrærne blomstret, - «når
tes et godt stykke frem gjennom forrige år­ lauvet blomstrer, dvs. når det ligger gult
hundre» (N. Rana). blomsterstøv på vannene, biter ikke fisken»
« M ermel er fellesbetegnelse på en del (Åsnes). I andre tilfelle var det urteaktige
ugressfrø, når disse er blannet med kornet planter det gjalt, - om myrullen var kom­
etter treskingen» (Beiarn; om beiskmermel, met til syne på myrene, en iøyenfallende
se Thlaspi arv.). vårplante var begynt å blomstre, karven be­
gynte bli moden eller engkallen raslet med
Diverse pengekapslene sine og meldte at slåtten
skulle ta til. Eksempler på meget av denslags
Mose. - I dagligtale dekker ordet mose er nevnt under de enkelte arter.
både det som botanikerne kaller så, altså Som rimelig er, har en lagt merke til gjø­
bry of yter, men også lav, i det minste de ar­ ken og har tatt varsel av den. «Gauken galer
tene som gror på marken. Mens bry of yter ikke om våren før han kan drikke av lauvet,
bare i liten utstrekning har vært brukt som dvs. før det er stort nok» (Aurland; her het
f6r (se Polytrichum og Sphagnum), har la­ det også: «Bygg skal ikke såes på svart
vene vært viktige. Dette blir nærmere om­ skog»). - «Når gauken gel på tomme kvista,
talte under Lichenes. vert det uår» (Skogn). - «Gel gauken på
Moldfor, se Dryopteris. - Tang og tare, naken kvist, vert det dårleg somar» (Leirfj.).
se Alger. - Fjorgammelt gras, fynn, se - «Gel gauken på berr kvist, vert det dår­
Gramineae. Bær og nøtter, se Sorbus aue., leg år» (Vega). - «Når gauken gjel på bert
Cornus, Quercus, Fagus. ris om våren, er det en farlig tid for jentene
i bygden, for da kommer det mye lausing­
ungje til verda innan neste vår» (Uvdal;
11. Kalendermerker, varsler for vær og åring samme i Solum).
Landsens liv er knyttet til årstidene. Likevel Varsel for det kommende år ble tatt av
har en ikke utelukkende kunnet holde seg til mange tegn i vegetasjonen. «Når'e tornær i
kalenderen, enten denne nå var en primstav, rise, ske de bli lite å spise» (Våle V). - «Når
som fortalte om de viktigste merkedagene, det kommer tidlig snø om høsten, mens lau­
eller en trykt almanakk, som gjorde det vet er på skogen, og grenene bøyer seg mot
samme på en annen måte. Langt viktigere jorden under snøtyngden, blir det meget syk­
enn datoen var utviklingen av vær- og snø­ dom og dødsfall kommende vinter. Hvis sko­
forholdene og vegetasjonen. Mange steds gen er kvit-rima eller 'stakka' fra julaften til
holdt de øye med avsmeltningen av en be­ trettendedagen, blir det godt år. 'Dæ som
stemt fonn eller av snøen i en fjellside. «På renn fyre marimess, ska stå ette'. 'Gjærest
nordsiden av Vassfjellet skulle det St. Hans­ ikkje bære, så gjærest ikkje åkeren'» (Uvdal).
kvellen ikke være mer snø igjen enn som ei - «Når snøen ligg tykk på greinan om vin­
ku og to kalver» (Trondh.). teren, blir det mye gras på vollan om som­
Lauvsprettet om våren var det beste teg­ meren» (Egge). - «Når lauvskogen blir
net på at den lange vinteren var over og en jamngul om hausten, blir det godt år. So lite
bedre tid begynte for både folk og dyr. Der­ snø det er på marka nyttårsnatta, so lite høy
for har da også lauvsprettet vært brukt som blir det neste år» (Ogndal). - «Snø lagt før
kalender og som varsel for året. lauvfall, blir ikkje liggande» (Vefsn). -
Det kunne være en bestemt skogli de holdt Denne sort merker for den kommende års­
øye med, om den skiftet farge, - 'bjørka ly- tid fantes i stor variasjon landet over.

1 0 5