Page 122 - Planter og tradisjon

Sauherad, «like til ny tid», 1938), eller legge
den ved siden av seg i sengen (Stjørna), eller
en kunne legge den over brystet på den som
var plaget (Våle). Den kunne også bli satt
opp over døren (S. Høland; Hjartdal, Sel­
jord).
For å verne buskapen skulle en ha hekse­
kost i fjøset, gjerne hengt opp over hver bås
eller over døren eller på mønsåsen (notert
fra Ø. Slidre; Uvdal; Sandar; Bø, Hjartdal,
Kviteseid; Gravvik; dessuten i følgende til­
felle). - «På enkelte trær, særlig gran, kan
man se en forkrøblet gren med frodige små
barnåler. Dette kalles en marelokk. Henger
man den over stalldøren, er dyrene fri for
marua. Men en marelokk mister sin kraft
hvis man bærer den over en vei der man
nettopp har kjørt et lik» (Rømskog). -
Fig. 14. Bjørker med heksekoster, Ås. - Fot. Finn «Folk brukte å sette en murukost i fjøsglug­
Roll-Hansen.
gen for å hindre murua i å komme inn. Kniv
over døra ble også brukt» (Åsnes). - «De
at de vanligvis ikke blir regnet som hekse­ drivende svette hestene ble med en gang ro-
koster. Også or kan ha ganske store hekse­
koster; de er forårsaket av en annen Taph­
rina-art. Meget store kan finnes på furu og
især gran; her er årsaken indre vekstforstyr­
relser (visstnok knoppmutasjoner).
Det som blir sagt i det følgende, gjelder i
første rekke de store på bjørk. En velutvik­
let heksekost på et annet treslag vil i almin­
nelighet få samme navn som de på bjørk i
samme område. Det hender imidlertid at
navn uttrykkelig blir brukt bare om hekse­
kost fra et annet treslag enn bjørk, vanligvis
gran; i de tilfellene hvor dette er sikkert, blir
det oppgitt i det følgende.
De aller fleste av navnene gir uttrykk for
at folk har satt heksekostene i forbindelse
med ett eller annet overnaturlig vesen. Det
kan være troll, tuss eller dverg, på Vestlan­
det var det huldre eller gygre, og på Østlan­
det og i Trøndelag mest det kvinnelige utys­
ket mara eller murua.
Murua kunne plage både folk og dyr, -
kyr, hester, sauer, hunder. Hun kom til dem
om natten og 'red' dem så at de sov urolig,
ynket seg, svettet. «En kunne kvamme, blir
kvalt, het det seg» (Spydeberg). Som vern
kunne folk henge en murukvist over sengen Fig. 15. Bjørkekvist med heksekost, Nordstrand kirke­
gård, Oslo, 1972. Omtr. 1 : 5. - Fotoavd. Mat.nat.
(Spydeberg; Uvdal; Bø, Kviteseid, Rauland, Jak., Blindern.
1 0 7