Page 124 - Planter og tradisjon
P. 124
sop/ing, Bremnes, er antakelig en nydan ten; Brekken (og -knut). - Murukost Foll
nelse. dal (og bjørkemuru), Åsnes; Modum, Nes,
Trollkjerringris er ganske utbredt på Vest Rollag, Sigdal; Egge. - Murukvast V. To
landet (Suldal; Lindås, Masfj., Strandebarm; ten; Flesberg, Sigdal, Uvdal (-gvåst); Våle;
Kyrkjebø; Gjemnes, Kvernes). Til dels blir Tinn (-gvåst). - Muruku{e Sandar. - Mu
det forkortet til kjerringris. Dette ordet er rutopp Åsnes. - Murikvist Dovre, N. Aur
ellers det vanlige navnet på Betula nana i He dal, Vågå (og -nysta). - Murugrein Spyde
og 0, og ikke sjelden i SF. Men det er sær berg (gran, furu). - Mururis Målselv (u-ene
lig i Ho at en kan støte på det som navn på korte. På bjørk og særlig på or). - Burre
heksekost (Høyland; Hålandsdal, pålitelig, kvister (Seljord, bjørk, 1 medd.).
dessuten 6 andre h. i Ho; Gulen). Mare- (sjeldnere mara-) -kost Aremark.
Trollkjerringkost Os, Trysil; Dalsfjord; - -kvist Askim (maru-. «På Picea. Intet
N. Aukra; Stjørna; Brønnøy. - Kjerring navn for dem på Betula» ), Spydeberg; Aur
kost Naustdal; Sortland. - Trollkjerring skog, Bærum (maru-, «helst gran»), S. Hø
lime Leirf j.; Hillesøy. - Trollkjerringsop land (skal gjelde for furu, mens heksekost
/ing Øksendal. - Trollkjerringknute Røros på bjørk er simonsvippa; virker ikke helt på
ls. - Trollkjerringer Sarpsborg. litelig); Sande (maru- bjørk, furu, gran). -
Navn på troll- er ytterst spredt: Troll -kvåst Ø. Slidre (og muru-), Øyer (do.). -
bjørk Asker; Sæbø. - -knuter Rygge;. Ve -krans Brunlanes. - -tust Solum (bjørk,
mundvik; Vega. - -ris Skåtøy. - -skott furu, gran); Flosta, 0. Moland (bjørk, furu,
Bakke. - -kvist Gjerpen; Valle ('Valle, gran). - -lokk Rømskog ( og maru-, bjørk,
Bykle, Hylestad'; oppgitt for furu); Sparbu. furu, gran). - Maraklundo V. Slidre (ei
- -kost Vågå (trøltkvåst); Vågan; Nord maraklunder), Ø. Slidre (-klundro; også på
reisa (trollkosta). - -sop/ing Masfj. - hestebeina).
-lime Bjerkreim; Hadsel. - Trølltuss Flå. Marikvist Modum (gran), Nes (do.). -
Navn med tuss- som forledd er nesten Marisovl Sunnylven. - Mariknuter Idd
bare påtruffet i SF og MR (samt Rollag). (bjørk, furu). - Maikvist Aurskog. - Mår
Tusse- ( og til dels tussa-, tussu-) -kost Rol kvist Gravvik.
lag; Breim, Eid, Gloppen, N. Vågsøy; Agde Navnene med gygre (utt. jy-) og huldre
nes. - -kvest Tresfjord, Veøy. - -sopl(e) hører Vestlandet til. Bortsett fra et enkelt til
Eid, Fjaler, Kyrkjebø. - -sobl Bremanger. felle med -ris (gygreris Hålandsdal) er de all
- -sovl, -sovvel Gloppen (og -solv), N. tid sammensatt med synonymer for kost,
Vågsøy, Stryn. sopelime: Gygre- (gygra-) -kost Bruvik,
Tussa Davik (ore-, bjørketussar), Eike Kvinnh.; Luster. - -sovl Kinsarvik (og
fjord (bjørke-), N. Vågsøy. - Tust Glop jøgrakost, jøgrasovl), Kvam, Ullensvang. -
pen, Innvik. - Tusenkvest Vestnes. -sopling Masfj. (og kjerringsop/ing), Meland
Murukvist, murru- Hurdal; Eidskog, Grue, (jøger-). - -soppedl Aurland (-sopl), Bale
Hoff, Løten, St. Elvdal (mørøkvest), S. strand, Hafslo (jøgersopel), Leikanger. -
Odal (bjørk, gran), Åmot (gran, furu, bjørk); -sodl Kinsarvik, Ulvik. - Huldrakost Mo
Fåberg, Lom, Skjåk, Snertingdal, S. Land, dalen. - Huldasopling (hulla-) Etne, Hå
Vardal; Sande (og maru-, bjørk, furu, gran); landsdal, Jondal, Tysnes. - Huldasoppedl
Bø, Hjartdal (bjørk, gran), Kviteseid, Rau Balestr. - Huldresople Fjaler, Naustdal
land, Sauherad, Seljord. - I Nordmøre (-soble). - Huldresolv(e) Førde, Gaular,
Trøndelag er ordet svært vanlig; som regel Jølster. - Hulderlime Sannidal; Vikedal
blir det da uttalt murrukvest: Surnadal (eldste form: hullalime).
(mørru-); Opdal (murul-), Singsås, Stjørna; En gruppe navn er sammensatt av simon
Beitstad ( «furu eller gran, liknande som eller sigmond- som forledd og -svepe o. 1.
heksekostar» ), Egge, Harran, Meråker, Mos som etterledd. Bortsett fra den litt tvilsomme
vik, Namdalseid, Overhalla, Sandvollan, oppgave fra S. Høland, nevnt ovenfor, er de
Snåsa (mørru-). - Vurukvist Hurdal, Lø- begrenset til T, AA, VA og R. De virker
1 0 9
