Page 119 - Planter og tradisjon

på gården og henta rot og bar heim i byrda­ 'hakka rot'. Vi brukte sponkurver av furu.
tog» (Jølster). - «Balderbrårøttene rensket Sponen var kløvd med kniv og botte til kur­
ut av åkeren når en pløyde og brukt til f6r ver. Kurvene kunne ta opp til 100 liter og
sammen med andre ugrasrøtter» (Haram). man brukte dem til å bære i, ved, torv o. I.
- «Fyre 1880-åri brukte dei jamt over same Det var for det meste røtter av bua, som
åkrane år etter år for kornavling. Om dei of te kunne være nokså store, og trøs ja vi
sådde havren tjukt, for å halde ugraset vekk hakket etter, men kom vi over høymolsyra,
mest mogeleg, vart det likevel mykje røter å tok vi også den. Vi bar røttene til en bekk
renske burt. Dei hakka og grov i kvar plog­ eller vassdam og 'skola molda av', før vi bar
f6r etter kvart dei pløygde der ugrasrøtene det inn til kuene. Hest og sau gav vi sjelden»
synte seg. Dei som var nøttsame, skylde dei (Velfj.).
og gav kyrne av røtene etter kvart i våronni.
Røyrgras- og trøskegrasrøter var det på
jamnan mest av» (Tresfj.). - «Kveke, med Melle
sine tjukke, samanfiltra røter, kan lage faste Melle er et vanlig ord for ugrasfrø som er
vasar i åkrane, so plogen stoggar. Om våren blitt renset ut av kornet. Melt, sj. mel, Trøn­
grev surne opp slike vasar, vaskar røtene og delag. Moll Nordli.
f6rar kyrne med dei, og reknar det ikkje Det fins også andre ord for dette, bl. a.
berre som naudf6r i vårknipa, men som godt rue (vokal mellom u og o) Balestr. På den
f6r. Dei tek ogso med trøske. Slik gjorde dei andre siden kan melle ha andre betydninger,
i Stryn i 1908-1913, og her i bygda vert f. eks. korn som skal til mølla (også kalt
det gjort enno» (Volda 1949). - « Tidligere mylda, Aurland, mens melder i Aurland er
var det svært lite dyrket jord på hver gård, blitt notert = finsmuldret gjødsel). «Melt er
så det ble lite avling både av korn og høy. korn som skal til kvenns» (N. Land).
Derimot var det forholdsvis større arealer Ugrasfrø i kornet kunne være av mange
med bra beitemark og utslåtter til de fleste slag, på noen steder særlig då (Galeopsis),
gårdsbruk. For å utnytte disse sommerbeiter men mest var det Chenopodium album, Sper­
best mulig og ellers for å hjelpe på natural­ gula arvensis, Stellaria media, Sinapis arven­
husholdningen, ble det da bestandig påsatt i sis, dessuten Polygonum persicaria, Bidens
meste laget med husdyr etter vinterf6ret. - tripartitus (disse to og då er større enn de
K vekerøtter var en av de sorter som det ble andre). Det krevde arbeid og omtanke å
brukt mest av. De ble under våronna gravd fjerne ugrasfrøet fra kornet, men det hadde
opp av jorda og brukt som dyremat både rå også sine positive sider: Ugrasfrøet har en
og kokt som laug. Det var kyr som åt røt­ stor næringsverdi og er blitt brukt som f6r,
tene best. En nyttet også karverøtter og ymse malt eller kokt; i eldre tider også folkemat.
andre rotsorter til attåtf6r. De ble som regel Noen eks.:
samlet i de nærmeste omgivelser. Måtte «Melle er mest berre ufrø. Ble sopt opp på
f6res opp ferske. Røtter av kveke var rek­ låven. Gitt til grisen» (V. Slidre. Også: «Alt
net som godt f6r» (Lensvik). - «Ein tok ugrasfrø som dei sålda ut fra kornet»). -
røtter av krypsoleie og høymolsyre og bua. I Valdres er også frø av Rumex blitt nevnt
Dei vart borne heim i bytter og vart f 6ra som mellde. - Etter treskinga «kastet dom
opp straks. Dei trudde det måtte væra bra kønnet med skovl, og så brukte dem melle­
f6r, da kyrne åt det, så godt» (Hattfjd.). - såll. Det var så tett at kønnet vart att i sål­
«Hjemme var det en åker, ca. 3 da, som det let, og ugrasfrø gikk imøllom» (Modum. Se
nesten hvert år ble sådd havre i. I denne også NFL 97:46). - «Mellen ble soldet ut
åkeren voks det buarot, Art. vulg., så langt fra kornet, ble kokt og laget til mat for
attende som jeg kan huske, dessuten trøsja, kyrne og regnet for meget kraftig f6ring»
begge nokså rikelig, og av og til hæmula, (Uvdal). - «Melle er avrens etter tresking.
Rum. longif. Åkeren lå slik til at den blev Ble malt til grisef6r» (Tjølling). - «Mell
snart fri for snø om våren. Her brukte vi å kalles noe svart frø som en finner under

104