Page 119 - Planter og tradisjon
P. 119

på gården og henta rot og bar heim i byrda­  'hakka  rot'.  Vi  brukte  sponkurver  av furu.
         tog»  (Jølster).  - «Balderbrårøttene  rensket  Sponen var kløvd med kniv og botte til kur­
         ut av  åkeren når en pløyde og brukt til f6r  ver.  Kurvene  kunne  ta  opp  til 100  liter  og
         sammen  med  andre  ugrasrøtter»  (Haram).   man  brukte dem til å bære i,  ved,  torv o. I.
         - «Fyre 1880-åri brukte dei jamt over same  Det var  for  det meste  røtter  av bua,  som
         åkrane  år  etter  år  for  kornavling.  Om  dei  of te kunne  være  nokså  store,  og  trøs ja  vi
         sådde havren tjukt, for å halde ugraset vekk  hakket etter,  men kom vi over  høymolsyra,
         mest mogeleg, vart det likevel mykje røter å  tok vi også den.  Vi bar  røttene  til en bekk
         renske burt. Dei hakka  og grov i kvar plog­  eller vassdam og 'skola molda av',  før vi bar
         f6r  etter  kvart  dei pløygde  der  ugrasrøtene  det inn til kuene. Hest og sau gav vi sjelden»
         synte seg.  Dei som var nøttsame,  skylde dei   (Velfj.).
         og gav kyrne av røtene etter kvart i våronni.
         Røyrgras- og  trøskegrasrøter  var  det  på
         jamnan  mest  av»  (Tresfj.).  - «Kveke,  med   Melle
         sine tjukke, samanfiltra røter, kan lage faste  Melle  er  et  vanlig  ord  for  ugrasfrø  som  er
         vasar i åkrane, so plogen stoggar. Om våren  blitt renset ut av kornet. Melt, sj.  mel, Trøn­
         grev surne opp slike vasar, vaskar røtene og   delag. Moll Nordli.
         f6rar kyrne med dei,  og  reknar  det  ikkje   Det  fins  også  andre  ord  for  dette,  bl. a.
         berre som naudf6r i vårknipa, men som godt  rue  (vokal  mellom  u  og  o) Balestr.  På  den
         f6r. Dei tek ogso med trøske. Slik gjorde dei   andre siden kan melle ha andre betydninger,
         i  Stryn  i  1908-1913,  og  her  i  bygda  vert  f. eks.  korn  som  skal  til  mølla  (også  kalt
         det  gjort  enno»  (Volda  1949).  - « Tidligere  mylda,  Aurland,  mens  melder i  Aurland er
         var det svært lite dyrket jord på hver gård,   blitt notert = finsmuldret gjødsel).  «Melt er
         så det ble  lite  avling både  av  korn  og  høy.   korn  som skal til kvenns»  (N. Land).
         Derimot  var  det  forholdsvis  større  arealer   Ugrasfrø  i  kornet  kunne  være  av  mange
         med  bra  beitemark og  utslåtter  til de  fleste  slag,  på  noen  steder  særlig  då  (Galeopsis),
         gårdsbruk.  For å utnytte disse sommerbeiter  men mest var det Chenopodium album, Sper­
         best mulig og ellers for å hjelpe på natural­  gula arvensis, Stellaria media, Sinapis arven­
         husholdningen,  ble det da bestandig påsatt i  sis,  dessuten  Polygonum  persicaria,  Bidens
         meste  laget  med  husdyr etter vinterf6ret.  -  tripartitus  (disse  to  og  då  er  større  enn  de
         K vekerøtter var en av de sorter som det ble  andre).  Det  krevde  arbeid  og  omtanke  å
         brukt mest av. De ble under våronna  gravd  fjerne  ugrasfrøet  fra kornet,  men det hadde
         opp av jorda og brukt som dyremat både rå  også  sine  positive  sider:  Ugrasfrøet  har  en
         og kokt som  laug.  Det var kyr som  åt røt­  stor  næringsverdi og er  blitt  brukt  som  f6r,
         tene best. En nyttet også karverøtter og ymse  malt  eller kokt;  i  eldre  tider  også  folkemat.
         andre rotsorter til attåtf6r. De ble som regel  Noen eks.:
         samlet  i  de  nærmeste  omgivelser.  Måtte   «Melle er mest berre ufrø. Ble sopt opp på
         f6res  opp  ferske.  Røtter  av  kveke  var  rek­  låven. Gitt til grisen»  (V.  Slidre.  Også:  «Alt
         net  som  godt  f6r»  (Lensvik).  - «Ein  tok  ugrasfrø  som  dei  sålda  ut  fra  kornet»).  -
         røtter  av krypsoleie  og  høymolsyre  og  bua.   I  Valdres  er også frø av  Rumex blitt nevnt
         Dei  vart  borne  heim  i  bytter  og  vart  f 6ra   som  mellde.  - Etter  treskinga  «kastet  dom
         opp  straks.  Dei  trudde  det  måtte  væra  bra   kønnet  med  skovl,  og  så brukte dem  melle­
         f6r,  da kyrne  åt  det, så  godt»  (Hattfjd.).  -  såll.  Det var så tett at kønnet vart att i sål­
         «Hjemme var det en åker, ca.  3 da,  som det  let,  og  ugrasfrø  gikk  imøllom»  (Modum.  Se
         nesten  hvert  år  ble  sådd  havre  i.  I  denne  også  NFL  97:46).  - «Mellen  ble  soldet  ut
         åkeren voks det buarot,  Art.  vulg.,  så langt  fra  kornet,  ble kokt  og  laget  til  mat  for
         attende  som  jeg  kan huske,  dessuten trøsja,  kyrne  og  regnet  for  meget  kraftig  f6ring»
         begge nokså rikelig, og  av  og  til  hæmula,   (Uvdal).  - «Melle  er  avrens  etter  tresking.
         Rum.  longif.  Åkeren  lå  slik  til  at den  blev  Ble  malt  til  grisef6r»  (Tjølling).  - «Mell
         snart fri for snø om våren. Her brukte vi å  kalles  noe  svart  frø  som  en  finner  under

         104
   114   115   116   117   118   119   120   121   122   123   124