Page 117 - Planter og tradisjon

kyrne. Ikke regnet som godt f6r. Sau og geit med hendene, de fleste med våtter på. Men
blir sluppet ut på (lyng)beite når det er snø­ vanligst med kniv eller en gammel ljå, sigd
bart hele vinteren. Lyng også som brensel, eller spade på frossen mark. Røsslyng pleiet
rives da med hendene. Fremdeles brukt av man å høste hvert 3. eller 4. år. Krekling tok
enkelte» (Selje). man så snart den vokste til. Alle husdyr fikk
« I oktober blir røyslyngen samla til f6r lyng, men til kyrne var det vanlig å døyve
for sau. Det vart slege saman med dau-sen; den. Ansett som bra f6r. - Sau og geit ble
slik kalla dei visna starr som veks i lynget. drevet på lyngbeite hele vinteren, ikke bare
I mars-april til ku. Røyslyng vart kvart år i nødsår. Man sopte bort sneen hvor den var
samla til sau, av dei som hadde liten gard; løs. Hvor den var hårdere, hjalp man dyra
som nødutvei til kyr. Det var berre ku og ved å spa bort det meste av sneen, eller hvis
sau som fikk dette. Ikkje lengere nå» (Ha­ den ikke var for dyp, bare å stikke skaren
ram). - « I dag er lyngen berre ei plage for sund, så dyra fikk gravet bort sneen med
gardbrukarane. Tidlegare vart den ein del fremføttene. Har selv sett både sau og geit,
nytta som hjelpef6r om våren. Den vart då i hele Nord-Troms, være svært flink slik til
skåre med sigd med det same den kom fram å grave. - Det var vanlig å slippe kyrne i
under snøen. Då var den grøn og mjuk så fjæra for å beite tang. Man sanket også 'dau­
dyra ville ete den. Men berre etter få da gar gras', alle slags visne planter, til f6r. Ble kokt
vart den brun og hard og då kunne den ikkje sammen med annet f6r. I hele Nord-Troms
lenger brukast. Tidlegare då mange av bøn­ regnet man det for farlig at kua ikke fikk
dene hadde den uskikken å setja på for man­ 'ørt'. Man måtte derfor passe på at den all­
ge dyr om hausten, fekk dei jamt ei vinne tid fikk litt f6r som den kunne ørte. Av
med å skjære lyng dersom det vart sein vår» rusk, tang og tare og fiskeavfall ble der ikke
(Syvde). - «Lyng brukes i stor utstrekning ørt, derimot av skavf6r, brom og lyng. -
som f6r til ku og sau ute i fiskeværene, sam­ Ved Badderen ble skogen i sin tid helt uthug­
men med ferskt, kokt fiskeavfall» (N. get og da vokste det opp meget røsslyng
Frøya). - « F ør var rossløng og tipperling særlig i Lille Ridevarre. Den ble skåret eller
bruka åt småfe» (Inderøy). - «Det dei røsket, til kyr. Også krekling, men den ble
kalla kulyng bruka dei til vintermat åt dyra. helst kokt i løypingsgryta sammen med av­
Dei pla gjerne sanka heim ikring 60 sekker fall, fisk og sild. Når kyrne fikk krekling,
av det om hausten. Dei la det då lagvis med 'tørka melka'. Også vanlig husmose ble tatt
]
høy og lyng i stålet. Om vinteren når dei [og renlav » (Kvænangen). - «Lyng ble
togga f6r til dyra, kom høy og lyng om ein meget tatt til f6r, nå slutt. Røsslyng er sjel­
annan og alt vart ete» (Leka). - « U år var den, så det var krekling og tyttebærlyng
enten sjennår eller regnår. 1 9 0 1 var et som ble tatt. Også kråkefot og blåbærlyng
sjennår av de sjeldne. Våren 1 9 02 var siste om høsten. Det het å 'skabba' lyng. Det var
gang jeg så lyng brukt til f6r» (Leksvik). vanlig å grave sneen av lyngen når sau og
«Lyng alltid viktig, men har alltid vore geit beitet» (Lyngen). - « F ør var det van­
rekna til drott eller naudf6r ein no kallar» lig å skabbe lyng til f6r, mest krekling, også
(Velfjord). blåbær- og tyttebærlyng» (Skjervøy). - «Da
« M an skar krekling, tyttebær og blåbær­ jeg spurte gamle P. H. om lynging, sukket
lyng. På frossen mark kunne man bruke en han og sa: 'Ja, det var et slit både for folk
kvass spade. Ljå skal også ha vært brukt. og dyr'. Lite røsslyng, mest krøkebær og tyt­
Røsslyng var der lite av. Lyngen ble ikke tebær. Lyngen var godt nødf6r. Kyrne fikk
regnet som særlig godt f6r til ku, men til sau ørt av den» (Storfj.).
og gjeit var den god. Før i tiden skal man « H elt til 1 9 1 4 var lyng og mose et vesent­
ha dratt langt opp i liene for å hente lyng» lig tilskudd til f 6ret, også noe senere. Flere
(Balsfj.). - «Allerede før 1 9 40 var det stort båter slog seg sammen og reiste over til S.
sett slutt med lynging. Tidligere årvisst, ikke Varanger, småfjordene og øene der. Ku og
bare nødf6r. Noen 'tåget' lyngen, rev den sau fikk lyng. Det meste ble kokt i løypings-

1 0 2