Page 123 - Planter og tradisjon

lige når en murikvist ble satt opp over hodet ser opp» (Rakkestad). - «Små spener som
på hver hest» (N. Aurdal). - «En mørø­ det ikke er mjølk i, ved sida av dei vanlege
kvist over fjøsdøra skul de halde burte maroe hjå kyr og geit, hciter muripapper» (Dovre).
frå folk og fe» (V. Slidre). - «Det ble også « G ygrakostar skulle hjelpe mot alvskott i
brukt å sette en bjerkelime utenfor døren rygg og lemer» (Bruvik). - De skulle
om kvelden for at ikke huldra, ur<f ra, skulle «dengja barna med hullalime» så at ikke
komme inn» (Sandar). - «Noen hengte den i huldrene skulle komme og ta det i bytte mot
fjøset» (Seljord). - «Mururis ble hengt sitt eget (Vikedal). - Når barn ikke vokser
opp i fjøset, for at kuene ikke skulle bli (som regel som følge av rakitis), skulle en slå
plaget av maren» (Målselv). dem med huldresolvar (Jølster) eller bade
Et minne om at heksekosten skulle verne dem i vann som en hadde kokt murugvåst
mot mara, er en reggle som fins i flere vari­ i (Uvdal). - «Når kyri bar, sette dei ivi ein
anter (R. Christiansen 1914; Askevold 1915, murikvist å ein kniv» (Kviteseid). - «Eg
o. fl.): «Mara, mara, minne, her er kniv, her minnest ein gamal kall som risa eit lam som
er simonsvip» (Randesund), eller mer full­ hadde fått lamesykje i bakføtene, med ein
stendig: «Her er saks, her er sverd, her er heksekost, men det hjelpte ikkje» (Kviteseid).
sigmundsvipa inne» (Tonstad). Saks er her - «Dei sa at sauene fekk tussesjukdomen,
formodentlig en levning av det gammelnor­ dvs. dei byrje gå i ring. Då fekk verane ju­
ske navnet for et kort sverd. I det følgende ling på baken av oretussar [heksekost på or J ,
notat har troen på virkningen av saks, i og sauene fekk av bjørketussar» (Davik).
denne opprinnelige betydning av ordet, ty­ På noen steder blir heksekosten kalt vuru­
deligvis fulgt med ordet over på det redskap kvist. Det henger tydeligvis sammen med at
som idag heter saks: «Murua ske væra lei 'vuru' er navn på kubremsen, og siden det
med både følk og krøtter. Det er ikke sjel­ ordet var velkjent, har det opprinnelige
den dom kan se kuene stå helt svette inne muru- måttet gi tapt. Dermed ble det også
på båsen. Da hengte de gamle opp slek ein til at den magiske virkning som var tillagt
murukost som of te vekser på bjørka. Men murukvisten, ble overflyttet til det nye om­
når dom bar murukosten him, måtte'n itte råde som hadde med vuru å gjøre, - et eks­
bæras over vei der dom hadde ført med lik. empel på ordets makt over tanken. En kunne
Best var det å bæra kosten over ein kørsvei bruke en slik kost mot bremselarvene: «En
der tre veier møttes. Dom hengte au opp skulle legge den på ryggen av dyret eller
gamle sakser over hestane når dom sto og henge den over dyret en natt, så ville det
svette. Da mente dom det var murua som komme i sterk svette og bli fri for larven.
plaga dyra. Noen brukte marikvister (hekse­ Men kvisten måtte ikke bæres over noen vei
koster av gran) og hengte over døra i stallen hvor det hadde vært kjørt med lik. Dette
der murua var lei. Men helst var det tjuru­ hørte jeg for over 60 år siden. Det var neppe
kørs dom brukte mest» (Modum, også trykt noen som trodde på det, og midlet ble vel
J. 0. Samuelsen 1966 ). ikke brukt» (Løten 1941 ).
Reglen om at en murukvist som skulle Om detaljer i troen på murua er blitt
verne mot murua, ikke måtte bæres over en borte, kan likevel noe henge igjen, som det
vei hvor det hadde vært kjørt lik, var også gjør med så mange slags overtro: «Gamle K.
notert i Uvdal, dessuten i Rømskog og Lø­ hadde ikke noe navn på den, men han pekte
ten. på en [marukvist] og sa: 'Det er ikke så bra
«Murukvist av furu eller gran var bruke å ha dem så nær huset, da'» (Askim).
til veggpynt fordi nålene sat på så lenge.
Kanskje har det og noko samanheng med Ordet heksekost er spredt over nesten hele
gamal tru» (Beitstad). - Noen eksempler på landet, men svært sporadisk, og der det fore­
bruk av ordet mare- i forbindelse med annet kommer, fins nesten alltid også et annet ord
enn heksekost: «Mareklædd er små lave for­ som virker mer ekte. En må tro at heksekost
krøblete busker av gran o. a. som ikke vok- er forholdsvis nytt og litterært. - Hekse-

1 0 8