Page 123 - Planter og tradisjon
P. 123

lige når en murikvist ble satt opp over hodet  ser  opp»  (Rakkestad).  - «Små  spener  som
        på  hver  hest»  (N.  Aurdal).  - «En  mørø­  det ikke er  mjølk i,  ved sida  av dei  vanlege
        kvist over fjøsdøra skul de halde burte maroe  hjå kyr og geit, hciter muripapper»  (Dovre).
        frå folk og fe»  (V.  Slidre). - «Det ble også   « G  ygrakostar skulle hjelpe mot alvskott i
        brukt å  sette  en  bjerkelime  utenfor  døren  rygg  og  lemer»  (Bruvik).  - De  skulle
        om kvelden for at ikke huldra, ur<f ra,  skulle   «dengja  barna  med  hullalime»  så  at  ikke
        komme inn» (Sandar). - «Noen hengte den i   huldrene skulle komme og ta det i bytte mot
        fjøset»  (Seljord).  -  «Mururis  ble  hengt  sitt eget (Vikedal).  - Når  barn  ikke  vokser
         opp  i  fjøset,  for  at  kuene  ikke  skulle  bli   (som regel som følge av rakitis), skulle en slå
         plaget av maren»  (Målselv).              dem med  huldresolvar  (Jølster)  eller  bade
           Et  minne  om at  heksekosten  skulle  verne  dem  i  vann  som  en  hadde  kokt  murugvåst
         mot mara, er en reggle som fins i flere vari­  i  (Uvdal).  - «Når kyri bar, sette dei ivi ein
         anter (R. Christiansen 1914; Askevold 1915,   murikvist  å  ein  kniv»  (Kviteseid).  - «Eg
         o. fl.):  «Mara, mara, minne, her er kniv, her   minnest ein gamal kall  som  risa  eit lam som
         er  simonsvip»  (Randesund),  eller  mer  full­  hadde  fått  lamesykje  i  bakføtene,  med  ein
         stendig:  «Her  er  saks,  her  er  sverd,  her  er  heksekost, men det hjelpte ikkje» (Kviteseid).
         sigmundsvipa  inne»  (Tonstad).  Saks  er  her  - «Dei  sa  at  sauene  fekk  tussesjukdomen,
         formodentlig  en  levning  av det gammelnor­  dvs.  dei byrje gå i ring.  Då fekk  verane  ju­
         ske navnet for et kort sverd.  I det følgende  ling på baken av oretussar [heksekost på or J ,
         notat  har  troen  på  virkningen  av  saks,  i  og sauene  fekk av  bjørketussar»  (Davik).
         denne  opprinnelige  betydning  av  ordet,  ty­  På noen steder blir heksekosten kalt vuru­
         deligvis fulgt med ordet over på det redskap   kvist.  Det henger tydeligvis sammen med at
         som  idag  heter  saks:  «Murua  ske  væra  lei  'vuru'  er  navn  på  kubremsen,  og  siden  det
         med både  følk  og  krøtter.  Det er  ikke  sjel­  ordet  var  velkjent,  har  det  opprinnelige
         den  dom  kan  se  kuene  stå  helt  svette  inne   muru- måttet  gi  tapt.  Dermed  ble  det  også
         på  båsen.  Da  hengte  de  gamle  opp  slek  ein   til  at  den  magiske  virkning  som var  tillagt
         murukost  som  of te  vekser  på  bjørka.  Men  murukvisten,  ble  overflyttet  til det nye om­
         når  dom  bar  murukosten  him,  måtte'n  itte  råde som hadde med vuru  å gjøre, - et eks­
         bæras over vei der dom hadde ført med lik.   empel på ordets makt over tanken. En kunne
         Best var det  å bæra kosten over  ein kørsvei  bruke  en  slik  kost  mot  bremselarvene:  «En
         der  tre  veier  møttes.  Dom  hengte  au  opp  skulle  legge  den  på  ryggen  av  dyret  eller
         gamle  sakser  over  hestane  når  dom  sto  og  henge  den  over  dyret  en  natt,  så  ville  det
         svette.  Da  mente  dom det  var  murua  som  komme  i  sterk  svette  og  bli  fri  for  larven.
         plaga dyra. Noen brukte marikvister (hekse­  Men kvisten måtte ikke bæres over noen vei
         koster av gran) og hengte over døra i stallen  hvor  det  hadde  vært  kjørt  med  lik.  Dette
         der  murua var lei.  Men helst var  det  tjuru­  hørte jeg for over 60 år siden. Det var neppe
         kørs dom brukte mest»  (Modum,  også  trykt  noen  som  trodde  på  det,  og  midlet  ble  vel
         J. 0.  Samuelsen 1966 ).                  ikke brukt» (Løten 1941 ).
           Reglen  om  at  en  murukvist  som  skulle   Om  detaljer  i  troen  på  murua  er  blitt
         verne mot murua,  ikke måtte bæres over en  borte,  kan  likevel  noe  henge  igjen,  som  det
         vei hvor  det hadde vært kjørt lik,  var  også  gjør med så mange slags overtro:  «Gamle K.
         notert  i  Uvdal,  dessuten i  Rømskog  og  Lø­  hadde ikke noe navn på den, men han pekte
         ten.                                      på en  [marukvist]  og sa:  'Det er ikke så bra
           «Murukvist  av  furu eller  gran  var  bruke  å  ha  dem  så nær  huset,  da'»  (Askim).
         til  veggpynt  fordi  nålene  sat  på  så  lenge.
         Kanskje  har  det  og  noko  samanheng  med   Ordet heksekost er spredt over nesten hele
         gamal tru» (Beitstad). - Noen eksempler på  landet, men svært sporadisk, og der det fore­
         bruk av ordet mare- i forbindelse med annet  kommer,  fins nesten alltid også et annet ord
         enn heksekost:  «Mareklædd er små lave for­  som virker mer ekte.  En må tro at heksekost
         krøblete  busker  av gran o. a.  som  ikke vok-  er  forholdsvis  nytt  og  litterært.  - Hekse-

         1 0 8
   118   119   120   121   122   123   124   125   126   127   128